Alt blir gøyere med ræv. Ræv er gøy, sånn er det bare. Hoooode, skulder, kne og ræv – kne og ræv!
Alt var mye bedre på SHÄDY ÄCRES! Det skjer intet på denne bloggen. Ingen vitsing, ingen gøyale bilder – hva slags blogg er dette egentlig? Herregud så jævlig kjedelig den er.
OK, folkens. Dette går ikke. Det kan ikke fortsette slik. Vi må gjøre noe. Jeg satser på at dere har noen idéer, for jeg har faen meg ingen.
Vi får legge ut noen bilder, da.
Det føles hele tiden som om jeg har slukt kaffegrut, nesten uansett om jeg har slukt kaffegrut eller ei.
Du og jeg og ungene. Du og jeg og naboene. Vi bor her.
Har du husket å betale alle regningene? Vi trenger ferie.
Det skjedde noe på jobben idag, jeg drømte noe forferdelig.
Hvor er du? Hvorfor tar du aldri telefonen når jeg ringer?
Det er helt banalt. Det er nok ikke så mystisk alt sammen.
Det er sikkert noe med livsprosessen eller tidsopplevelsen.
Vi er mennesker, du og jeg. Ungene er små mennesker.
Vi kan selvfølgelig snakke om det, men vi trenger ikke.
Koden i den klare tekst… Hallo, vi snakker livet ut i kantene.
Hallo, det er døden vi snakker om når vi snakker om livet.
Hvorfor tar du ikke telefonen? Har det skjedd noe? Er du død?
Jeg vil ikke at du skal være død! Jeg liker deg best levende.
Det har vært mennesker her før oss. Det har bodd naboer her.
Støvet som dekker alle overflater er mikroskopisk hudavfall.
Vi finner deres negleklipp. Hårene i sluket er ikke sjelen.
Naboene er ikke hjemme lenger, naboene har reist på ferie.
Fuglene flyr inn gjennom vinduet, men vinduet er lukket.
Naboene flytter inn i leiligheten mens vi er på ferie.
Ungene blir til små fingermerker på vinduene. Tiden er hud.
Livet er ute i skogen og leker. Døden bor mellom trærne.
Lettrørt og hatefull som egg og bacon,
Nattens fullmåne har stemplet dagen
med sine gryende mistanker
og gjort budbringerens føtter lette.
Svake fotspor i snøen. Notiser.
Analfabetets første og siste bokstav.
Papirverden, miniatyrelandskap med saks og lim.
Politiet famler i blinde. De famler etter oss alle.
Jeg er svært skuffet over deres manglende evne til å oppdatere min blogg. Nå må dere ta dere sammen. Herregud, lizm.
Jeg klarer ikke helt å finne en form her. Jeg merker jeg legger mer bånd på meg selv enn jeg gjorde på SHÄDY. Noen vil kanskje synes det er bra. Hvordan skal dette gå. Huff og huff.
Jo da, så øh, nei da.
En æra er avsluttet. Det var med tungt hjerte jeg til slutt måtte innse at det kollaborative bloggprosjektet SHÄDY ÄCRES ikke lengre hadde livets rett. Det ble rett og slett for mye tull og barnsligheter fra Saras side.
Men nå skal det bli andre boller på suppen! Nå da jeg har blitt kvitt dødvekten (Sara) skal jeg bare blogge om viktige temaer og strømninger i samfunnsdebatten. Du kan f.eks. forvente sykt mye pro et contra om datalagringsdirektivet her, og også matoppskrifter fra fjerne himmelstrøk. Jeg vurderer til og med en fast sex- og samlivsspalte.
Men alt dette blir spekulasjon. Ingen vet med sikkerhet hva fremtiden har i vente. Derfor må vi være snille og tålmodige med hverandre, og vi må bære over med hverandres karakterbrister, dårlige personlige hygiene og hårete ører.
Åh, som vi skal kose oss i lag, du og jeg. Bloggen er død! Lenge leve bloggen.
- Hvilken gave gir man til kongen som Har ald?