Click the image:
meatballs

16_The_TowerDet er en kjent sak at jeg er synsk. Jeg har tatt en test på internett som med 100 % sikkerhet viser at jeg er clairvoyant.

Og selv om jeg ikke lenger jobber profesjonelt som kjendisastrolog har jeg fortsatt god kontakt med astralplanet både gjennom kronechakraet og, la oss si, andre chakraer.

Husker dere i 2010 da jeg, som den eneste klarsynte i Norge, forutså skandalen rundt Henning Warloe? Hele to år før den foldet seg ut som en vakker tulipan?

Screen Shot 2014-10-15 at 07.37.29

Martin+Smith-SivertsenVel, jeg har gjort det det igjen. Jeg gjør det nå, mens du leser dette. Jeg forutser… forutser… en skandale, en saftig skandale, rundt nykronet byrådsleder i Bergen Martin Smith-Sivertsen – eller som jeg liker å kalle ham: Martin Hybris-Sivertsen.

Følg med folkens. Se mine synske evner gjøre sitt magiske arbeid i sanntid, på denne kanalen.

Sim salabim.

Det har blitt høst, så jeg tenkte jeg ville oppsummere denne begivenhetsrike sommeren i norske medier. Hvorfor? Fordi dere er for dumme til å forstå nyhetene uten min hjelp. Ikke gråt.

Jeg leser bare nyhetene på nett, og de blir bare verre og verre. Norsk journalistikk er i en alvorlig krise. Det er et problem for oss alle sammen. Men det kan vi snakke mye mer om siden.

Det var tre hovedsaker denne sommeren:

1) Israels folkemord på palestinerne fortsetter
2) Regjeringen slår alarm om et mulig terrorangrep i Norge
3) USA angriper jihadistgruppen IS i Syria

Det som er spesielt interessant er de to siste sakene, dramaturgien som leder frem mot USAs bombeangrep mot IS, og norsk presses frivillige rolle i den. Men alle sakene har det til felles at de handler om «muslimer» og har «Midtøsten» som arena.

Screen Shot 2014-09-27 at 08.01.00

Her ser dere Midtøsten. «Muslim» og «islam» er signalord som brukes ekstremt mye, for ikke å si ekstremistisk mye, i norske medier. Uforholdsmessig store deler av arealet i en norsk nettavis brukes til dette temaet. Hvorfor? Ingen vet.

Men la oss starte fra begynnelsen.

Screen Shot 2014-06-10 at 07.30.17

Det var sommer i Norge. Agurktid. Mange ekorn var i fare, men ble reddet av Erna Solberg.

Screen Shot 2014-06-16 at 07.25.07

Nettavisene brukte de mulighetene de hadde til å vise bryster. Det var en vanlig sommer, uten tydelige enkeltsaker. Men så skjedde det noe.

Screen Shot 2014-06-11 at 22.26.38

(OK – aller først: Jeg kommer konsekvent til å skrive IS om kokogjengen i Syria og Irak, ikke ISIS/ISIL/Kalifatet/PIPPI/KIKI SØRUM)

11. juni skriver Jan-Erik Smilden en kommentar i Dagbladet om Abu Bakr al-Bagdadi og IS. Det er rundt denne tiden de fleste nordmenn hører om IS for første gang. Bortsett fra et pitte lite mindretall er det ingen nordmenn som har hørt om dem før dette. De aner ikke hvem IS er.

Nå, bare tre måneder senere, er IS samfunnets fiende nr. 1. Vi har alltid vært i krig mot IS. Oceania has always been at war with Eastasia.

Hva skjedde? La oss finne det ut – sammen! Ta min hånd og jeg skal lede dere gjennom min svært opplysende samling av screenshots i kronologisk rekkefølge.

Alt vil bli klart med tiden. Stol på onkel Mikkel.

Screen Shot 2014-07-09 at 19.59.44

Det startet med Israels krigsforbrytelser. Angrepene mot Gaza begynte igjen. Krigen, den ulovlige okkupasjonen, folkemordet mot palestinerne som konsekvent omtales som en «konflikt» med «to parter». Hamas er sterke, har aldri vært sterkere. I forhold til hva? I forhold til IDF, en av verdens best finansierte militære organisasjoner? 

Det var likevel en forskjell denne gangen. Det virket som Israel holdt på å tape propagandakrigen. Det var skjedd et skift i den internasjonale opinionen.

Screen Shot 2014-07-16 at 09.41.58

Etterhvert som norske journalister begynte å fortelle hva de faktisk så med øynene sine, og hørte med ørene sine, var det noen som var motstandere av at de skulle få lov til det. Jeg skal ikke gå inn på Israelvennene og Fremskrittspartiet sin absurde kampanje mot videreformidling av verfiserbare fakta her. La oss bare si at de var utsøkt koko.

Screen Shot 2014-07-23 at 07.51.26

Vi må heller vise noen bilder av kvinner i nikab og burka, det hjelper sikkert. Kanskje en av de journalistene som dekker det enorme «kvinner i slør»-feltet kunne sendes ut og sjekke hva som skjer hos Smiths Venner for tiden, eller besøke et nonnekloster, bare for å få litt variasjon?

Uansett er det alltid godt konfliktstoff å få ørsmå, fanatiske mindretall fra etniske minoriteter til å si noe dumt.

Men så skjedde det noe. Nyhetsvarsel!

Screen Shot 2014-07-24 at 09.33.20

Vent litt – hva skjer nå? Ekstraordinær pressekonferanse? Noe stort er på gang!

Journalistene vet allerede hva det gjelder. De har luktet kristenmanns blod (bare at det er muslimblod). «Et multietnisk, ekstremt islamistisk miljø på Østlandet» – nevnte vi at de var muslimer? Ekstrem-etniske ekstremist-muslimer fra jihad-islam truer Norge – kanskje. Vi vet det ikke sikkert, for pressekonferansen har ennå ikke vært. Det vil altså si at vi enten

1) spekulerer vilt i at dette har med muslimer å gjøre, for dere vet jo hvordan de er, eller

2) noen i regjeringsapparatet har lekket til oss hva dette gjelder, og vi bare videreformidler det ukritisk. Propaganda, kalles det.

Screen Shot 2014-07-24 at 09.35.40

Radikaliseringverksemd er ein trugsel. Men hva slags trussel kan det være tale 0m? Er det en ekte trussel eller en litt mindre ekte trussel?

Screen Shot 2014-09-27 at 09.59.44

Hvem har truet?

Screen Shot 2014-07-24 at 09.40.39

En mulig konkret trussel, får vi vite. Kall meg gjerne gammeldags, men jeg har nå alltid ment at en trussel enten kan være mulig (en mulig trussel) eller konkret (en konkret trussel).

Screen Shot 2014-07-24 at 11.15.39

La oss snakke med noen eksperter. Var det noen som sa Syria? Hørte jeg et Syria?

Screen Shot 2014-07-24 at 12.16.13

Julen er i hvert fall reddet. Etter pressekonferansen begynner norske medier å oscillere hysterisk som en bro i storm. Ja, som en hysterisk bro, jeg står ved den metaforen. Ordet «Terror» blir gjentatt så mange ganger at det mister sin opprinnelige mening. 

Screen Shot 2014-07-24 at 12.18.39

Erna viser handlekraft og utsetter ferien.

Screen Shot 2014-07-24 at 13.25.39

Ingen grunn til PANIK! PANIIIIIIKK!!!! PANIKK VED SVINESUND!!!!

Teaser: Legg merke til han duden med solbrillene. Han dukker opp igjen senere.

Screen Shot 2014-07-24 at 15.12.25

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å dra, men hvis dere insisterer.

Screen Shot 2014-07-24 at 21.06.39

La oss høre med noen eksperter. «Du bare åpner munnen din og former ord med leppene» – takk for tipset, Einstein.

Screen Shot 2014-07-24 at 21.07.27

Bjørnland vil hverken bekrefte eller avkrefte at hendelser i andre land kan ha sammenheng med hendelser der mulige konkrete «Syriakrigere» var involvert, og at dette kan ha sammenheng med et mulig konkret miljø som PST har hatt under oppsikt. Var det noen som sa Syria?

Screen Shot 2014-07-24 at 22.07.23

Mediene vil ikke spekulere i hva slags terror vi kan forvente fra den mulige konkrete trusselen av kanskje Syriakrigere, meeeen det kan være en skitten bombe på Norway Cup.

Screen Shot 2014-07-24 at 23.40.49

Muslimer er onde, kvinner og barn lider – kanskje. Les denne overskriften tre ganger og prøv å gjenfortelle meningsinnholdet med dine egne ord.

Screen Shot 2014-07-25 at 08.55.39

Det samme kunne man si om Nazityskland eller Sovjet.

Screen Shot 2014-07-25 at 09.01.53

Gamle Olga er safe, og USA går god for den mulige, konkrete, troverdige trusselen.

Screen Shot 2014-07-25 at 10.32.57

Var det noen som sa… Syria? Etter å ha hintet i noen dager slipper PST katten ut av sekken.

Screen Shot 2014-07-25 at 11.42.50

Slik ser de ut. Dette er våre fiender. På bildet ser vi dem forlate Syria med Norge som mål, til fots. Grunnen til at de aldri nådde frem var kanskje at det var veldig langt å gå til Norge.

Screen Shot 2014-07-25 at 12.34.33

Kvinner med kriminelle barn vil skyte deg. Sånne som du ser på bildet her.

Screen Shot 2014-07-25 at 13.04.54

Screen Shot 2014-07-25 at 13.05.05

Statoil har sørget for at oljen er safe, og islamist-muslimene er en trussel mot heeeele verden. Dette var en vanlig forside da det var på sitt verste.

Screen Shot 2014-07-25 at 13.15.56

Ledende eksperter er enige om at terrorister driver med terror, og geriljasoldater er trent opp i geriljakrig.

Screen Shot 2014-07-25 at 14.09.21

Trusselen opdateres. Den er fortsatt mulig, konkret og troverdig i skrivende stund.

Screen Shot 2014-07-25 at 14.41.05

Slik er beredskapen i ditt anus.

Screen Shot 2014-07-27 at 00.27.33

Vi kan hverken bekrefte eller avkrefte at IS i dette øyeblikket kjører en kampvogn mot Enebakk.

Screen Shot 2014-07-26 at 21.45.54

«Hallo? Hallo? Er det deg Arne? Jeg ringer fra Tenerife for å melde meg til tjeneste.»

Screen Shot 2014-07-26 at 21.45.05

Til og med bosspannene går jo med burka. Herre jemini – vil denne islamistiske terroren ingen ende ta?

Screen Shot 2014-07-26 at 21.44.12

Vel, sitter parat egentlig. Mens de spiser krumkake og drikker kaffe.

Screen Shot 2014-07-26 at 21.44.02

Vi må aldri glemme hvem som er de egentlige ofrene her: Den israelske ambassaden.

Screen Shot 2014-07-26 at 17.59.33

Screen Shot 2014-07-26 at 11.32.41

Politiet får seg noe, og terrorfast er det nye askefast.

Screen Shot 2014-07-26 at 11.37.40

Nevnte vi at muslimske religiøse høytider ikke er livsfarlige, og at du ikke bør forbinde dem med terror?

Screen Shot 2014-07-26 at 11.18.55

Det er best om du ikke blir litt redd rundt muslimske høytider. De er heeelt ufarlige… KANSKJE.

Screen Shot 2014-07-26 at 11.17.29

Mmmm… Skrittet til politifolk… Med våpen…

 

Screen Shot 2014-07-26 at 11.17.23

Husker dere ham? Samme duden med solbrillene står fortsatt der med armene i kryss og prøver å se autoritær ut, uten hell.

Screen Shot 2014-07-26 at 09.13.44

Sikkert lurt – men trenger dere å fortelle oss alt dere gjør? Er ikke litt av vitsen med en hemmelig tjeneste at den skal operere i… hemmelighet?

Screen Shot 2014-07-26 at 04.09.08

Screen Shot 2014-07-26 at 04.08.51

Jeg vet ikke med dere, men jeg personlig sover ikke bedre om natten når jeg vet at det er disse tre noldusene som har kommandoen hvis det smeller.

Screen Shot 2014-07-26 at 04.07.41

Mer våpenporno. Endelig kommer Forsvaret inn i bildet. På tide! Vi er tross alt i krig.

Screen Shot 2014-07-26 at 03.59.03

Screen Shot 2014-07-26 at 03.58.39

Aldri mer 22. juli. Beredskap. Handlekraft. Viktige grep. Soldater. Soldater. Soldater.

Screen Shot 2014-07-25 at 21.51.43

I want to kiiisss you <3 <3 <3

Screen Shot 2014-07-25 at 20.32.19

Ville vært vanskelig å holde kjeft om dette, sier Erna.

Screen Shot 2014-07-25 at 15.50.48

What could possibly go wrong?

Screen Shot 2014-07-25 at 15.01.20

«Pressebrief». En brief til pressen. Bruk ordet i en setning. Bruk det tre ganger.

Screen Shot 2014-09-27 at 11.03.20

Er den en orientering eller en instruksjon, denne pressebriefen?

10561701_672774929477470_2783358408073413182_n

OK – stopp. Hold kjeft. Dette blir for dumt. Folket er deres detektiv? Er ikke det egentlig andre veien rundt, ditt erkefjols? Dere får jo lønn for å være detektiver slik at folket ikke trenger. Alle som har lest Sjöwall og Wahlöö vet at «den store detektiv offentligheten» er en vits. Ta dere sammen, idioter!

Screen Shot 2014-07-27 at 00.28.22

Takk, Einstein. Tusen millioner takk for denne briljante analysen.

Screen Shot 2014-07-27 at 00.28.35

Screen Shot 2014-07-27 at 10.47.33

Hvis vi ikke snart slutter å si «da har terroristene vunnet», da har terroristene… dammit! Jeg gikk nesten i fellen selv.

Screen Shot 2014-07-27 at 16.43.05

Den mulige, konkrete og troverdige trusselen er noe redusert.

Screen Shot 2014-07-27 at 16.43.15

Viktig å leve som vi pleier, bortsett fra at vi må være i en tilstand av nasjonal panikk som min regjering har utløst, sier Erna.

Screen Shot 2014-07-27 at 22.48.46

Den mulige, konkrete, troverdige og reduserte trusselen har nå blitt noe nedjustert.

Screen Shot 2014-07-27 at 23.01.20

- Vi hadde ikke gjort jobben vår. Egentlig kunne overskriften sluttet der.

Screen Shot 2014-07-27 at 23.03.00

Det går jo ikke an å argumentere mot denne logikken. Det ha vært en alvorlig trussel, det var jo masse politi på saken. Det sier seg selv.

Screen Shot 2014-07-27 at 23.24.45

Handlekraft har sin pris. En pris i kroner og øre. Som vi kanskje er villige til å betale.

Screen Shot 2014-07-28 at 00.04.58

Jeg registrerer at PST-sjefen er en mester i tåkeprat.

Screen Shot 2014-07-28 at 00.14.04

Screen Shot 2014-07-28 at 00.14.16

Screen Shot 2014-07-28 at 00.14.38

Uuuuuups.

Screen Shot 2014-07-28 at 00.18.01

Screen Shot 2014-09-27 at 11.36.39

Sikkert best med ein bischen Bereitschaft.

Screen Shot 2014-07-28 at 00.18.20

Må de fortelle oss det hver gang de får en e-post? Er det liksom den nye greien?

Screen Shot 2014-07-28 at 10.19.35

Midt i alt dette må vi i mediene ikke glemme at vårt hysteriske fokus på jihadister i et land langt borte kan føre til fremvekst av muslimhat. Alle vinner! Bortsett fra muslimene.

Screen Shot 2014-07-28 at 10.20.51

Bare rolig – det var bare nazister. Ingen grunn til å sende ut en patrulje. Faktiske, ekte, reelle nazister er jo ikke så farlige som en mulig, konkret, troverdig, redusert og noe nedjustert trussel fra… (slår opp i atlas) Syria.

Screen Shot 2014-07-28 at 10.29.03

… Ja?

Screen Shot 2014-07-28 at 12.28.39

«I natt drømte jeg om en svartsmusket jihadist, og terrortrusselen hans var såååå stor.»

Screen Shot 2014-07-28 at 13.15.48

Mer deilig våpenporno. Elsker bilder av ræven til cops.  Legg merke til at det er et trusselbilde mot Norge.

Screen Shot 2014-07-28 at 13.17.56

Ååååå ja, den greien der. Krigen i Gaza som vi fullstendig sluttet å dekke pga. den mulige, konkrete, troverdige, reduserte og noe nedjusterte trusselen om terror.

Screen Shot 2014-09-27 at 11.41.33

Hvordan komme seg til Syria? Bare ta E80 til du kommer til Ukjent Vei, så kjører du til venstre 5.000 km.

Screen Shot 2014-07-28 at 18.03.15

Endelig var vi over det verste. NÅ kan vi slappe av… eller?

Screen Shot 2014-07-28 at 18.05.17

Apolitiske nazister på tur i den norske fjellheimen – jeg ser ikke problemet? Vi har viktigere ting å jobbe med akkurat nå. Vi er faktisk under angrep fra Syria, kanskje. Muligvis.

Screen Shot 2014-07-28 at 18.08.33

OK, nå går det vel an å slappe av… eller?

Screen Shot 2014-07-28 at 18.09.42

«Min analyse: Noe kan ha skjedd. Eller ikke.» Takk, Arne.

Screen Shot 2014-07-28 at 18.09.51

Nei, vi må fortsatt være på vakt, vi skjønner. Vi har gått fra en kode turkis til en kode beige.

Screen Shot 2014-07-28 at 18.12.38

Hodeterror er noe av det verste jeg vet. Når terroren liksom bare ligger der, i bakhodet, og terroriserer.

Screen Shot 2014-07-28 at 18.13.50

Danske medier registrerer en debatt som burde vært der, men egentlig ikke var der.

Screen Shot 2014-07-28 at 18.38.16

Du, din ræv, var selv ute og deltok i hylekoret med dine patroniserende råd om å «snakke med barna». Hold godt kjeft.

Screen Shot 2014-07-28 at 21.01.01

Fint at dere sier fra på forhånd, slik at terroristene vet hvilke plasser de skal unngå.

Screen Shot 2014-07-28 at 21.02.08

Etterpå, når støvet har lagt seg, ja da kommer de ut av treverket og er kritiske. Så modig.

Screen Shot 2014-08-12 at 15.17.13

Litt rart å høre FrP snakke om tillit til systemet, men OK.

Screen Shot 2014-07-29 at 00.22.10

Det er tydeligvis en egen fotograf som har som eneste jobb å ta bilder av forskjellige politifolks ræv med dinglende glocks og håndjern. Drømmejobben.

Screen Shot 2014-07-29 at 00.22.42

«Dette gir meg en idé, Mustafa. Finn frem Fatimas niqab og en tube hårfjerningsmiddel.»

Screen Shot 2014-07-29 at 00.24.15

«Kan du skreve litt mer med beina, Arne? Han rævfotografen er her igjen.»

Screen Shot 2014-07-29 at 16.19.32

Vi har skjønt det nå. Beredskapen skal vare for evig. For eeeeeviiiiiiig…

Screen Shot 2014-07-29 at 16.20.02

Og med «vi tar regningen» mener jeg «dere tar regningen over skatten».

Screen Shot 2014-07-29 at 16.20.29

Screen Shot 2014-07-29 at 20.46.29

Hold nå kjeft. Vi har skjønt det.

Screen Shot 2014-08-01 at 02.59.35

Men er beredskapen avblåst… eller?

Screen Shot 2014-08-06 at 21.33.15

Godt poeng – som du kunne ha kommet med for flere uker siden da det ble slått falsk alarm.

Screen Shot 2014-08-07 at 06.42.13

Alt dette styret kunne selvsagt vært unngått om bare staten hadde hatt anledning til å overvåke din mobiltelefon.

Screen Shot 2014-08-08 at 23.29.25

Sjekk denne forsiden.

1) Forskere (eksperter, vitenskapen) mener USA umulig kan unngå å angripe geriljastyrker i et land på et annet kontinent. This is science, people.

2) USA angriper sånn sett allerede IS og har gjort det en god stund, det har bare ikke vært rapportert i norsk presse oppe i all terrorstyret.

3) Terroristene er onde. De har onde planer. For kvinner. Som de har fanget. Så onde er de.

Ikke ett sted på denne forsiden er det en kritisk vurdering av USAs katastrofale politikk i Irak, og til dels Syria, som har vært med til å skape denne situasjonen.

Screen Shot 2014-08-11 at 16.42.06

Screen Shot 2014-08-11 at 16.42.13

Screen Shot 2014-08-11 at 16.42.18

Screen Shot 2014-08-11 at 16.42.24

Samtidig i kokoland: FpU-formannen har en hjerneblødning i tekstformat.

Screen Shot 2014-08-12 at 07.55.21

Fra nå av begynner norske medier, som hittil knapt har dekket IS med et ord, å bombardere oss med en jevn strøm av nyhetssaker som forteller nøyaktig hvor barbariske de er. Og det er de selvsagt, ingen diskusjon.

Screen Shot 2014-08-13 at 20.06.01

Men det kunne kanskje vært mulig å nyansere litt? For dette er parodisk. Saddams spøkelser… Grusom fremmarsj… Man skulle nesten tro mediene vil vi skal mislike denne grupperingen.

Vi snakker om en relativt liten gruppe, som til sammenlikning med f.eks. USA, Russland, Kina, Israel, Nord-Korea eller Iran egentlig er småfisk. Hvorfor er det så viktig at vi skal hate dem? Bare fordi de herjer og myrder, og har tatt kontroll over noen oljefelter… Å ja.

Screen Shot 2014-08-15 at 11.55.42

Selvsagt bør Norge blande seg inn i dette. Det er jo helt naturlig, bare se på verdenskortet. Vi er praktisk talt naboer. Nå er det bare et spørsmål om på hvilken måte Norge skal bidra.

Screen Shot 2014-08-15 at 12.32.32

Screen Shot 2014-08-15 at 21.26.30

Så gi dog mannen et Heckler & Koch G3 og et par håndgranater, og send ham av sted. Jeg skal ikke stoppe ham hvis han vil krige i Syria.

Screen Shot 2014-08-16 at 00.52.12

De bekjempes. Det er ikke noe å diskutere.

Screen Shot 2014-08-16 at 00.52.25

Massedrap. De er onde, vi skjønner.

Screen Shot 2014-08-16 at 00.52.53

Slakter sivile. Er nesten like ille som Geelmuyden Kiese.

Screen Shot 2014-08-16 at 00.53.03

Dette er grusomme saker. Det foregår da også tre-fire konflikter i regionen der det begås minst like forferdelige overgrep. Det er dessverre resultatet av bl.a. USAs feilslåtte utenrikspolitikk gjennom flere tiår.

Screen Shot 2014-08-16 at 00.53.38

…Bl.a. fordi vi i mediene gladelig videreformidler dem.

Screen Shot 2014-08-16 at 18.53.06

De slakter for fote. Vil ingen gripe inn?

Screen Shot 2014-08-16 at 20.52.36

Krigens uskyldige ofre. Jeg tenker selvsagt på journalistene. Ja, for det er da en hvit journalist blir halshugget at det virkelig går opp for oss hvor barbariske disse muslimene er. For inntil da hadde de jo bare drept og bortført brune mennesker.

Screen Shot 2014-08-18 at 07.05.40

Beryktet, sier du. Ja vel. Da er han sikkert ganske ond?

Screen Shot 2014-08-18 at 07.06.02

Du gjetter aldri hva som skjedde etterpå. Se de unike bildene.

Screen Shot 2014-08-19 at 17.15.16

En egen del av historien handler om den lille gruppen folk i Norge som sympatiserer med IS. Mediene vet hvordan de skal dyrke den konflikten, og Per Sandberg er forutsigelig i rollen som «frittalende islamkritiker».

Screen Shot 2014-08-21 at 06.46.49

Dette er selvsagt relevant for hele Norge å vite. Og reaksjonen kommer som forventet.

Screen Shot 2014-08-21 at 12.33.53

«Dei farlege muslimane». Denne kommentaren i Bergens Tidende markerer et lavmål, selv for den svært reaksjonære avisen.

Screen Shot 2014-08-22 at 07.04.23

Kanskje dere bare skal begynne med å gjøre jobben deres? Kan vi ikke heller starte der?

Screen Shot 2014-08-22 at 07.05.11

Screen Shot 2014-08-22 at 07.09.16

Her ser du hva du kan velge mellom: Enten å gi PST fullmakter som Stasi bake kunne drømme om, eller… (se på bildet av jihadistene for å skjønne alternativet).

Screen Shot 2014-08-22 at 07.28.43

Det kan dere drite i. Om jeg bruker 14 timer daglig på pantysluts.com er ikke deres business.

Screen Shot 2014-08-22 at 21.11.17

Tenk på det som et slags… carte blanche. Til overvåking. Av deg.

Screen Shot 2014-08-23 at 09.04.36

Og jeg holder døren på gløtt for at det kan du drite i, din ræv.

Screen Shot 2014-08-25 at 02.05.59

YAY!!! Det er nå vi skal heie på USA. Det kommer etterhvert mange sånne gladsaker der vi ser amerikanerne rydde opp.

Screen Shot 2014-08-25 at 02.06.52

Og jeg som trodde det var de bildene jeg fant av din mor inne på pantysluts.com som var det ultimate symbolet på kvinneforakt. Så feil kan man ta.

Screen Shot 2014-08-25 at 02.08.47

Ja da. Gi gass.

En liten ting: Fremskrittspartiet er et rasistisk parti. Det er et parti for rasister. Bare så vi er enige om det. Vi har liksom ikke lov å si det lenger, men det er sånn det er. 

Screen Shot 2014-08-26 at 06.57.28

Vi har skjønt det nå. De er onde.

Screen Shot 2014-08-26 at 06.57.40

No shit, Sherlock.

Screen Shot 2014-08-26 at 06.58.08

Drapsmaskiner. Maskiner for drap. Ikke mennesker, altså.

Screen Shot 2014-08-30 at 19.16.34

Sikkert en FrP-velger. For mange av dem er jo rasister.

Screen Shot 2014-08-30 at 19.56.17

En «aksjon» i Nord-Irak.

Screen Shot 2014-09-01 at 14.27.56

Diakonene uteblir fra ekstremistmøte.

Screen Shot 2014-09-02 at 06.30.18

Og sånn kan vi ikke ha det. Det kan ikke være lett å reise ut. Det må være vanskelig, for ikke å si umulig.

Screen Shot 2014-09-02 at 06.30.33

La oss heller utvise Per Sandberg. Det er bare min mening.

Screen Shot 2014-09-02 at 06.31.11

Kanskje dere selv har litt med det å gjøre?

Screen Shot 2014-09-07 at 13.56.33

Islamistene avler som kaniner.

Screen Shot 2014-09-10 at 20.09.31

Knus IS! Hell over gin, tonic, og garner med en skive lime.

Screen Shot 2014-09-14 at 18.44.29

Samtidig, i vårt naboland Sverige. Sikkert de samme som plantet et flagg på Galdhøpiggen. Gudskelov var det ikke syriske jihadister, da hadde vi hatt problemer.

 

Screen Shot 2014-09-17 at 06.54.16

Barbarisk å straffe norske jihadister med å sende dem til NAV. Ingen fortjener det.

Screen Shot 2014-09-18 at 07.06.21

Igjen, det er selvsagt gitt at Norge skal sende et eller andet til Syria – men hva? Krumkaker? Per Sandberg?

Screen Shot 2014-09-18 at 14.30.57

Ja ja, men vi kunne jo vært heldige, tenk om de ved et tilfelle hadde valgt familiene til f.eks. Olav Thon, Odd Reitan, Stein Erik Hagen, Kjell Inge Røkke eller Petter Stordalen. Da hadde vi blitt kvitt dem.

Og på den  positive siden: Det skjedde jo faktisk ikke. det kom ingen syriske terrorister til Norge. Ingen ble drept.  Ikke se så skuffet ut, PST-sjefen.

Screen Shot 2014-09-18 at 17.46.13

Send 4-5 stabsoffiserer nedover, det er handlekraft det.

Screen Shot 2014-09-20 at 17.07.56

… Sa mannen som praktisk talt er nazist.

Screen Shot 2014-09-25 at 19.54.23

NÅ er det krise! Vårt hellige fjell besudles av totalitære fanatikere! SEND INN TELEMARK BATALJON! Men svenske nazister kan fortsatt gjøre hva de vil i fjellheimen, det er noe annet. De er jo hvite.

Screen Shot 2014-09-26 at 07.05.12

Screen Shot 2014-09-26 at 14.46.52

De fleste saker fra Syria nå om dagen har bilder av store, dunkende krigsmaskiner. Vi er i den fasen nå.

Screen Shot 2014-09-26 at 07.27.20

Strø over en sexy jagerpilot og vi har en sak.

ByR58IUIcAAphQW

Aftenposten knaller til med overskriften «Bomber gir håp» og bilde av et gråtende barn. Krig er fred, frihet er slaveri, bomber gir håp.

Screen Shot 2014-09-26 at 14.46.44

De skal strupes. Derfor må vi skru igjen oljekranene deres med bomber, slik at de ikke stjeler oljen vår.

Screen Shot 2014-09-26 at 14.47.10

Vi er fortsatt i fare! Husk det. Faren kan f.eks. komme nede fra en metrostasjon.

Screen Shot 2014-09-26 at 14.57.14

Vi svever i livsfare hver gang en muslim står rett bak oss. (Det er ham med ringen rundt hodet som er mest farlig)

Screen Shot 2014-09-26 at 14.57.44

Også i Kautokeino? Jeg tviler.

Screen Shot 2014-09-26 at 18.23.26

Og der er vi nå. Det var tre måneders norske kvalitetsaviser, oppsummert. Hvis vi er heldige overlever vi en måned til før de livsfarlige muslimene kommer og halshugger oss alle sammen.

Insha’Allah.

 

Screen Shot 2014-09-11 at 11.59.52munk_og_ninja_02

Screen Shot 2014-03-12 at 7.02.43 AM

munk_og_ninja_01

sauron_og_kake

9e80666f68836e08ac72b52bcb22a623fcb856d4_mNote to self: Jeg skrev denne teksten 25. juli 2014 men følte meg for feig til å publisere den. Så drakk jeg et par øl, og tenkte faen heller. Og nå publiserer jeg den likevel, med risiko for å måtte ete mine ord innenfor få dager som den idioten jeg er, bl.a. fordi jeg tror på et fritt og åpent meningsskifte. Sletter den i morgen hvis det smeller.

Vi er mange som samles rundt det norske flagget nå og spiller hardingfele mens vi spiser lefser og synger «mitt lille land».

Alle våre stortingspolitikere står samlet, på tvers av partiskillene, melder NRK. Også venstresidens politikere har vært flinke og spilt på lag – som forventet. De får kanskje en liten kjeks hvis de er ekstra snille.

Det er svært vakkert å se en hel nasjon samlet i felles mobilisering mot det som kanskje kan vise seg å være et reelt angrep, unnskyld meg, anslag, på både publikum og Statoil. NRK melder at oljekursen fortsatt er stabil, så ingen panikk foreløpig. Men angsten er der selvsagt.

Selv har jeg for tiden samboer og to unger på ferietur til Oslo, «Terror Capitol of Norway», og føler litt på frykten. De skal fly hjem fra Gardermoen. Hva hvis det er sant? Hva hvis FrP-Anundsen har rett, og muslimene faktisk er dritskumle og morderiske?

Det er mange som har klattet ned noen tanker i denne skjebnetimen for Norge, med mye patos, og jeg ønsker absolutt å være en av dem. Fire mulige utfall av situasjonen, som jeg ser den:

8e8d4f7fac057a8e20e274f970f5a9db115be9bf_mUtfall 1: Koko-terrorister fra Langtvekkistan klarer, uvisst hvorfor de måtte ønske det, å gjennomføre en terroraksjon på norsk jord (bank i bordet, håper absolutt ikke det. Jeg vil ikke tenke på konsekvensene av et slikt utfall).

Reaksjon: Regjeringen Solberg, med justisministeren i spissen, sier: Vi advarte dere mot de farlige muslimene. Vi har utvist handlekraft. Vi har bedret beredskapen som vi lovet.

Utfall 2: Koko-terrorister fra Langtvekkistan klarer ikke å gjennomføre en terroraksjon på norsk jord. Politiets og Forsvarets beredskap forhindrer terror (troll i ord, dette er et godt utfall, håper absolutt på det).

Reaksjon: Regjeringen Solberg, med justisministeren i spissen, sier: Vi advarte dere mot de farlige muslimene. Vi har utvist handlekraft. Vi har bedret beredskapen som vi lovet.

Utfall 3: Det finnes ingen reel trussel fra terrorister fra Langtvekkistan, det var bare CIA, NSA eller evt. Mossad, eller en av de andre koko-tjenestene vi samarbeider med, som manipulerte oss – f.eks. for å trekke oppmerksomhet vekk fra folkemordet i Gaza (la oss bare late som at PST er dumme nok til å la seg lure av CIA for argumentets skyld, egentlig er PST jo superintelligente mesterhjerner, det vet vi).

Reaksjon: Regjeringen Solberg, med justisministeren i spissen, sier: Vi advarte dere mot de farlige muslimene. Vi har utvist handlekraft. Vi har bedret beredskapen som vi lovet.

Utfall 4: Det kommer ingen magisk forløsning. Norge forblir mobilisert, under en Høyre/FrP-regjering, mot en kanskje, kanskje ikke, reel terrortrussel i overskuelig fremtid. Vi venner oss til politi bevepnet med Heckler & Koch MP5 som trekker unge menn av arabisk herkomst til side på gaten av og til.

Reaksjon: Regjeringen Solberg, med justisministeren i spissen, sier: Vi advarte dere mot de farlige muslimene. Vi har utvist handlekraft. Vi har bedret beredskapen som vi lovet.

RTR2YXXRUansett utfall: Regjeringen Solberg har utvist handlekraft, og det er jo tross alt det viktigste. Media har dekket det. Venstresidens politikere har vist lojalitet til nasjonen, kongen og flagget. Alle vinner. Bortsett fra de med feil hudfarge som blir trukket til side av og til.

Men de har vel ikke stemmerett uansett, flesteparten. Og mange mener vel at de aldri bør få det.

——————-

Addendum 26/07/2014

Jeg har som forventet fått en god del kritikk for å skrive dette, så jeg kan like gjerne samle opp på det her.

Kritikken faller stort sett i tre kategorier, og kan oppsummeres slik:

1) Å overhodet antyde muligheten for at utenlandsk etterretning kan ha manipulert PST og regjeringen er ren konspirasjonsparanoia.

Det er dette jeg har fått flest reaksjoner på, og det opplever jeg som litt rart. Først og fremst fordi det fra mitt synspunkt er ganske ukontroversielt å påpeke at etterretningstjenester av og til driver etterretningsarbeid mot hverandre, også egne allierte.

Jeg sier ikke at det nødvendigvis forholder seg slik, men jeg tror det er naivt å avvise det fullstendig.

For meg er det over 50 % sannsynlig at disse opplysningene har blitt fanget opp av en fremmed etterretningstjeneste, og så videreformidlet til Norge. Blant de viktigste aktørene i regionen er amerikanske CIA og NSA, og israelske Mossad.

Er det uviktig å spørre hvem kilden til opplysningene er? Jeg synes ikke det. Kan man forestille seg, innenfor en normal, ikke-paranoid verdensoppfatning at fremmede staters etterretningstjenester kan ha interesse av å manipulere norske myndigheter? Jeg synes det. Mange er åpenbart uenige i det.

skurrrrrer2) Min harselering med venstresidens politikere er urettferdig.

Kanskje den er det. Men det jeg observerer nå er et samlet politisk miljø som på ren refleks søker inn i en nasjonal blokk, mot en vagt definert ytre fiende. Dette opplever jeg som unødvendig servilt, og kanskje litt skremmende. Derfor min reaksjon.

Jeg skulle likt å høre bare én toneangivende stemme som stilte seg i hvert fall mildt kritisk til innføringen av en ikke-tidsavgrenset kvasi-unntakelsestilstand over hele landet, på bakgrunn av noen tåkete opplysninger som ikke kan deles med offentligheten, og kanskje aldri vil bli det. Det hadde vært fint om den stemmen kom fra opposisjonen i Stortinget. Det er vel det de får sin lønn for.

3) Det er urettferdig å kritisere regjeringens taktiske håndtering av saken ved å påpeke at de uansett utfallet kan si at de har «utvist handlekraft» – fordi de har jo faktisk det.

Kanskje de har det. Mitt poeng er at det kan vi ikke vurdere. Vi har ikke oversikt over sakens fakta.

Er regjeringen Solberg hevet over å ville høste politiske poeng ved å spille på frykt og splittelse i samfunnet? Selvfølgelig ikke. Angrepene på den forrige regjeringen, etter den nasjonale katastrofen 22. juli for tre år siden, viser nettopp hvor langt regjeringspartiene er villige til å gå for å ta politisk terreng.

Kan behovet for å fremstå som «bedre forberedt» enn den forrige regjeringen ha vært medvirkende til, eller kanskje diktert, hvordan man valgte å håndtere disse opplysningene? Kunne den taktiske håndteringen vært anderledes hvis ikke dette politiske motivet var til stede?

Vi vet ikke det før vi ser opplysningene. Hvis vi noen gang får innsyn i dem.

Jeg merker at det er en slags felles press nå hvor vi alle skal ha «tiltro til myndighetene», slik at de får «lov å jobbe», og langt på vei støtter jeg jo det, og håper inderlig at de lykkes med sitt arbeide.

Men jeg opplever presset om nasjonal enhet mot en vag, islamistisk trussel som svært usunt. Og selv om jeg selvfølgelig anerkjenner en reell risiko for det planlegges et terrorangrep på norsk territorium, kommer jeg ikke til å delta i noen form for selvsensur av den grunn.

Jeg forbeholder meg retten til å uttrykke skepsis overfor regjeringen Solbergs dømmekraft. Og jeg forbeholder meg retten til å ha liten tiltro til PST, som inntil for ganske nylig fremstod som et korps med et alvorlig ledelsesproblem.

La oss alle håpe de vet hva de driver med.

Bare gi meg en lyd hvis dere trenger hjelp til å tolke dette.

shitter

Ring hvis dere har spørsmål.

AK-47

Jeg tror dette kan være et godt format til å forklare hva som skjer i verden. Spesielt hvis man skal forklare det til dumme mennesker. Dumme mennesker som deg. Og det skal man jo.

Hvis noen av dere i verdenspressen trenger hjelp til å tolke nyhetsbildet er det bare å ta kontakt.

vikernes

metallica

birdbrained

Klikk på bildet og alt vil bli klart.

grevling_i_tunnelen

seks_and_te_ziti

Jeg leser ikke Bergens Tidende lenger, fordi det er en dårlig avis, men jeg ble gjort oppmerksom på denne elleville skandalesaken i dag.

Det er da Sunnhordaland Sandblåsing AS som driver litt egenreklame med bilder av nakne kvinnfolk på slamsugeren sin. «Verkstedshumor» kaller man den slags i Danmark.

Screen Shot 2014-05-28 at 20.05.14

Nakne kvinnfolk?! Æsj! Hvem gidder vel å se på sånt! Få det bort! Men seriøst, dette er et brudd på markedsføringsloven, og hører selvsagt ikke hjemme i det offentlige rom.

Heldigvis har likestillingsministeren tatt affære.

Likestillingsminister Solveig Horne har kommet med mange rare uttalelser i tidens løp, f.eks.:

Rødstrømpe-feministene 
fremstår som 
kvinnefiendtlige og diskriminerende.

Eller om voldtekt:

Guttene og jentene har like mye ansvar.

Men rett skal være rett, i denne slamsugersaken har vår likestillingsminister vist handlekraft.

Da jeg var ute å spasere en liten tur nå for ti minutter siden, kom jeg tilfeldigvis forbi det stedet der slamsugeren står parkert, for enden av en blind skogsvei dypt inne i det mørkeste Fyllingsdalen.

Og skulle man sett! Nå har jeg aldri!

Sannelig om ikke våre politisk korrekte og sensurglade offentlige myndigheter har vært ute med gafferteipen. Da jeg promenerte uskyldig forbi så slamsugeren nemlig plutselig sånn ut:

IMG_1896

Noen av dere tenker sikkert: Skal det ikke være lov å ha det litt gøy lenger? Svaret er et rungene nei. Nei, det skal faen ikke være lov å ha det litt gøy lenger.

hornee

Hashtag handlekraft, hashtag likestilling, hashtag tommelen opp.

papp

En klassiker fra arkivet, tegnet i september 2006.

tower_of_destruction

destroy_wallpaper_

chillax

Solberg_paa_saken

Jeg har laget en liten grafikk som kan brukes hver gang Regjeringen Solberg tar en politisk beslutning. Reservasjonsrett? Statsbesøk? Frykt ikke. Regjeringen Solberg er på saken!

Å, som jeg har latt meg inspirere av alle de knakende gode amatør-påskenøttene som vanlige folk har levert denne påsken!

Sosiale medier har kokt og sydet av morsom hjernetrim for alle aldre. Gjett et dyr og løs en likning, sier jeg bare.

Her er mitt ydmyke bidrag til årets påskenøtter. Den har vanskelighetsgrad «medium». De som klarer å løse påskenøtten vinner et nesten uåpnet glass med nutella.

Sett i gang!

rubk

vanntett

snåsabortfilter

Her staar jeg og vil ikke flytte min Fod
som Vagt på den vældige Banke;
Granater skal ikke rokke min Rod,
og Ild ikke kvæle min Tanke.
Min Rod den munder i Danmarks Bund.
Min Tanke er den: der skal komme en Stund,
hvor Hjerter omkring mig skal banke.
Omkap med det Hjerte af Egerod
som Mølleren sætte i Vingen lod;
og slaa med sin Vinge, og staa, hvor man stod.
Med Ære og Ret; det er Tingen!

Holger Drachmann (1877)

Dybbøl Mølle

Pastoral idyll ved Dybbøl Mølle.

I dag er det nøyaktig 150 år siden stormen på Dybbøl, 18. april 1864. Jeg tenkte jeg ville si et par ord om det.

Nordmenn flest har ikke noe forhold til dette nå lenger, men i Danmark har kampene ved Dybbøl vært et traume, en nasjonal katastrofe som har formet især relasjonen til nabolandet Tyskland.

Det er en trist og brutal historie om nasjonalisme, dumhet og tapperhet i krig. Det er historien om forholdet mellom små og store nasjoner, fremveksten av det militaristiske Tyskland, og om hvordan vi trekker grensene på kartet i vårt gamle Europa.

For meg personlig er det først og fremst historien om det prinsipielle grunnlaget for politisk voldsanvendelse og militær makt. I løpet av de siste ukene har det også blitt en puslebrikk i min egen slektshistorie.

Preussen byttet Lauenborg til Danmark mot Vorpommern i 1815

Hertugdømmene.

Det slesvigske spørsmålet
De slesvigske krigene er en fellesbetegnelse for to kriger som blev utkjempet mellom Danmark og Preussen på 1800-tallet: 1. slesvigske krig (også kalt Treårskrigen) – 1848-1850, og 2. slesvigske krig i 1864.

I dag er de nesten glemt, gjort ubetydelige av to verdenskriger. Men disse to krigene ble utløst av et av sin tids mest brennende, storpolitiske spørsmål, en sak som engasjerte alle de europeiske stormaktene: Spørsmålet om Slesvig og Holsten.

Sør i Danmark lå hertugdømmene Slesvig, Holsten og Lauenborg. Slesvig og Holsten var fra middelalderen forent med Danmark gjennom en personalunion, fordi den danske kongen var deres hertug. Lauenborg var kommet til i 1815, da Preussen ga det til Danmark i bytte mot Vorpommern. Hertugdømmene var bedre økonomisk utviklet og mere velstående end resten av kongeriket Danmark.

Slesvig var et dansk len, mens Holsten og Lauenborg var tyske len og medlemmer av det Tyske Forbundet. Den danske kongen representerte de to tyske hertugdømmene i det Tyske Forbundet, mens Slesvig og Danmark ikke var medlemmer. Statsrettslig var Holsten og Lauenborg altså ikke en del av Danmark.

Ost

Elven Ejderen som delelinje mellom to etnisiteter.

«Danmark til Ejderen»
I Danmark var det to motstridende syn på det slesvigske spørsmålet: Helstatspolitikken og Ejderpolitikken. Helstatsfolkene ville innlemme hertugdømmene i Danmark, mens Ejderfolkene ville dele hertugdømmene ved den gamle grensen fra middelalderen, langs elven Ejderen, slik at Slesvig ble dansk og Holsten og Lauenborg ble tyske.

I 1840-årene oppsto det nasjonalliberale bevegelser i hele Europa som krevde opprettelse av nasjonale stater med frie forfatninger. En revolusjonsbølge skyllet gjennom Europa, og i Danmark ble kong Fredrik 7. presset til å sette i gang arbeidet med en ny, demokratisk grunnlov. De konservative helstatsfolkene røk ut av regjering, og Ejderfolkene kom inn.

De tyske, nasjonalliberale slesvig-holstenere krevde nå Slesvigs og Holstens løsrivelse fra Danmark og sammenslåing til en egen, tysk stat. Situasjonen ble kaotisk. En opprørshær reiste seg mot den danske regjeringen.

Treårskrigen var i utgangspunktet en borgerkrig, en av 1800-tallets første nasjonalitetskriger. Da Preussen og det Tyske forbundet besluttet at komme opprørerne til hjelp ble krigen et storpolitisk spørsmål.

Var Danmark medskyldig i tragedien? Selvsagt.

"Fremad på ny!"

«Fremad på ny!» – Olaf Rye

Treårskrigen, Rye og Schleppegrell
Krigen endte, tross Preussens militære overlegenhet, med dansk seir.

Jeg skal ikke gå inn på krigens forløp her, eller det diplomatiske spillet, men det bør nevnes at mye av æren for den danske seieren går til generalene Olaf Rye og Schleppegrell, to svært kompetente norske offiserer som var med til å lede styrkene på dansk side.

Olaf Rye var fra Bø i Telemark, og er bla. anerkjent for å ha satt det første offisielle verdensrekordhoppet på ski, med 9.50 meter.

Han var høyt elsket av sine soldater, og falt ved Fredericia. Man sa lenge om danske soldater som falt i kamp at de «gikk til Ryes brigade».

Schleppegrell var født ved Larvik. Som unge offiserer ved Telemarkske Infanteriregiment hadde de to, sammen med kameraten Hans Helgesen, deltatt i den svensk-norske krigen i 1814, og etterpå nektet de å sverge troskap til svenskekongen. De kom etterhvert i dansk tjeneste, og var alle gamle menn da Treårskrigen begynte.

Omtrent Kl. 12 hørtes der Hestetrampen i Gaden; der kommanderedes: Til Gevær! Ret! Gevær paa Skulder!

Det var Schleppegrell, der red igjennem Brigaden for at tale et sidste Ord til sine Folk, inden Timen slog. Han gjorde Holdt midt for Bataillonens Front og talte omtrent saaledes: “Husk nu paa, Folk, at i Nat bliver der ikke ret megen Tid til at skyde. Spar paa Jert Krudt. Kommer I til at gaa løs paa Skandserne, saa er der kun een Ting, der kan frelse Jer: Giv ham ikke Tid til at skyde to Gange, men gaa lige lukt paa med Bajonetten. Har I forstaaet mig Folk? Kan jeg stole paa Jer?”

Da skete, hvad jeg ikke troede kunde ske blandt vore Soldater, hvad jeg ikke har hørt før eller siden, nemlig at Folkene svarede. “Ja, Hr. General, ja!” lød det gjennem Rækkerne fra den ene Ende til den anden. “Det er godt Folk, Tak!” sagde Generalen og red videre, men bag mig hørte jeg Sergeant Oldhus’s Stemme sige halvt højt, som for sig selv: “Saa, I gode Tyskere, nu skal jeg love for, at der er til Jer i Nat,” og det var i Sandhed et korrekt Udtryk for Stemningen. Der var ikke Spor af Tvivl, Tyskerne skulle have Prygl.

Johannes Helms: Soldaterliv i Krig og Fred (Kbh. 1889)

Friederich Adolph Schleppegrell i spissen for venstre flankekorps.

Friederich Adolph Schleppegrell i spissen for venstre flankekorps.

Og tyskerne fikk godt nok pryl, men Schleppegrell falt selv på Isted hede.

Han ligger begravet sammen med mange andre falne på Flensborg kirkegård i det nåværende Tyskland. Som Grundtvig sier det:

Der faldt den gamle ‘Nordmand’
den djærve Sleppegrell.
Han regned meer ei Kugler,
end Hagl det haarde Fjeld!

Opptakten til den 2. slesvigske krig
Så gikk det tretten år. Fredrik 7. døde barnløs i 1863 som den siste i Oldenborg-slekten. Det var bestemt at prins Christian fra den fjerne sidelinjen Glücksborg skulle etterfølge ham som konge av Danmark, for i Danmark ble tronen nedarvet via kvinnesiden hvis mannssiden døde ut.

Men i Holsten gjaldt fra gammelt av den saliske rett, og derfor kunne tronen kun nedarves via mannssiden. Mange slesvig-holstenerne mente at Slesvig og Holsten hørte sammen «evig udelt», og at salisk rett derfor også måtte gjelde i Slesvig.

I riksrådet, den felles dansk-slesvigsk-holstenske regjeringen, var det dype konflikter mellom de demokratiske politikerne fra Danmark, som ønsket reformer, og de adelige representantene for Holsten, som ønskede en svært konservativ kurs.

"Jeg har sett tre keisere nakne, og synet var ikke inspirerende." - Bismarck

«Jeg har sett tre keisere nakne, og synet var ikke inspirerende.» – Bismarck

Bismarcks ambisjoner
Da det ble gjort utkast til ny felles forfatning for Danmark og hertugdømmene reagerte det Tyske Forbundet.

Det ble besluttet at Slesvig og Holsten skulle besettes av tyske forbundsstyrker dersom Danmark ikke forkastet forfatningen. Besettelsen skulle utføres av Preussen, Østerrike, Sachsen og Hannover.

I Danmark var man overmodige, og forsto ikke at man sto overfor en helt ny fiende. Dette var ikke det samme Preussen som man hadde kjempet mot, og vunnet over, i Treårskrigen.

Det var Otto von Bismarcks Preussen, kimen til det som skulle bli det moderne, militaristiske Tyskland som ville komme til å dominere europeisk politikk helt frem til etter andre verdenskrig.

Den prøyssiske ministerpresidenten var selvfølgelig ikke egentlig interessert i et selvstendig Slesvig-Holsten. Han hadde tvert i mot ambisjoner om å innlemme hertugdømmene i Preussen, og på sikt gjøre Preussen dominerende blant de tyske statene. For ham var dette en gylden anledning, og krigen i 1864 har da også vært kalt «Bismarcks første krig».

Først denne puslebrikken, og etterpå denne puslebrikken...

Først denne puslebrikken, og etterpå denne puslebrikken…

Krigen kunne kanskje vært unngått. Men Danmark godtok ikke tyskernes ultimatum, og den 1. februar 1864 gikk prøyssiske og østerrikske tropper inn i Slesvig.

Dannevirke rømmes
Kort før krigsutbruddet hadde skansene ved Dannevirke, en dansk forsvarsstilling mot Tyskland som har eksistert siden vikingtiden, blitt forsterket noe. I befolkningen var det nærmest mytologisk tro på Dannevirkes uovervinnelighet.

Man hadde også bygget en flankestilling nordligere ved Dybbøl, og en stilling ved Fredericia som skulle forsvare overgangen til øyene over Lillebælt.

Det var en hard vinter dette året. Et innledende angrep på Dannevirke ved Mysunde ble slått tilbake, men stillingen ble rømt da øverstkommanderende de Meza så at den ikke kunne holdes mot de overlegne tyske styrkene, som ville kunne omgå stillingen over frosne myrområder.

Infanterister fryser ikke, de blir bare blå og faller om.

Infanterister fryser ikke, de blir bare blå og faller om.

De Meza var litt av en særing, en nå 72 år gammel krigshelt fra treårskrigen som likte å spille piano i timesvis. Men det er ingen tvil om at han var meget dyktig offiser. Han ble sterkt kritisert for beslutningen om å rømme Dannevirke, og mistet etterhvert kommandoen.

Retretten
Retretten gikk opp gjennom Jylland, gjennom snøstorm og bitende kulde, mens baktroppen kjempet innbitt, bla. ved Sankelmark. Deler av hæren trakk nå til Dybbølstillingen foran Sønderborg, mens resten fortsatte mot Fredericia.

Dybbølstillingen var tenkt som en flankestilling som skulle binde fiendens styrker og true hans forsyningslinjer hvis han trakk videre opp i Jylland. Den beskyttet overgangen over Alssund til øyen Als med byen Sønderborg, som kunne brukes som oppmarsjområde og forsynes fra sjøen. Til sjøs var danskene fortsatt overlegne.

Hvis du er i tvil, så grav deg ned.

Hvis du er i tvil så grav deg ned.

Beleiring

Stillingen besto av ti skanser forbundet med løpegraver. Den var av økonomiske grunner stort sett oppført med blokkhus og trevirke, og bare ammunisjonslagrene var støpt i betong. Foran skansene var det lagt hindringer og satt opp palisader.

Det ble innledende kamper. Tyskerne stakk litt stillingen. Først var de usikre på hvordan de skulle gripe den an. Men de hadde respekt for skansene, og bestemte seg for å myke dem opp med artilleri.

Til dette formålet fikk de transportert moderne beleiringsskyts med tog fra Berlin, og anla kanonstillinger på Gammelmark, på andre siden av viken Vemmingbund. Det var 12- og 24-punds riflede bakladerkanoner med en, for den tiden, utrolig rekkevidde og presisjon.

Panserskipet Rolf Krake.

Panserskipet Rolf Krake.

Stillingene lå sånn til at det danske artilleriet, som hadde kortere rekkevidde, ikke kunne besvare ilden presist. 15. mars begynte de tyske batteriene å redusere stillingen, og man forventet å fordrive danskene. Det skjedde ikke, men forpostene foran stillingen måtte opgis etter kamp.

Om dagen søkte danskene dekning i blokkhusene, om natten arbeidet de desperat på å utbedre stillingen. Moralen var fortsatt god.

Tyskerne innstilte seg i stedet på beleiring, og anla et angrepsverk foran Dybbølstillingen. Så begynte de å grave seg frem mot skansene. De forsøkte å falle stillingen i ryggen ved å landsette styrker på Als, men ble forhindret i dette av det danske panserskipet Rolf Krake.

Forberedelser til stormen
Nå satte de alt inn på å angripe stillingen frontalt. I to uker før den planlagte stormen la tysk artilleri Dybbølstillingen, Dybbøl Mølle og store deler av Sønderborg i grus.

Prøyssernes tredje stormparallell lå bare 2-300 meter fra Dybbølstillingen.

Prøyssernes tredje stormparallell lå bare 2-300 meter fra Dybbølstillingen.

Også under Treårskrigen hadde møllen vært skutt i brann, under kamp mellom danske tropper og en tysk styrke fra Bayern, Sachsen og Hannover. Møllen ble først gjenoppbygget i 1853. Dette var altså andre gangen Dybbøl Mølle ble ødelagt av tyske tropper.

Tyskerne ødela med vilje møllen fordi den ble brukt som observasjons- og signalpost. Møllerfamilien hadde gjort en stor innsats for de danske soldatene under beleiringen, og møller Hansen hadde fått tilnavnet «soldatenes venn».

"Tvende gange skudt i brand..."

Møllerfamilien var blant de siste sivilistene som rømte Dybbøl.

General Gerlach, som hadde overtatt øverste kommando etter de Meza, så at skansene etterhvert var i en slik forfatning at de vanskelig kunne holdes mot et tysk stormangrep. Han ønsket derfor å rømme stillingen, men krigsministeriet beordret ham gjentatte ganger til å fastholde.

Den siste stormparallellen anla tyskerne bare 2-300 meter fra den danske stillingen, og den sto ferdig 17. april. Den kvelden sto det ved Dybbøl i alt rundt 37.000 tyskere mot rundt 11.000 dansker.

De tyske stormtroppene
De rundt 10.000 tyske stormtroppene samlet seg i forreste stormparallell. De var organisert slik:

Det var seks stormkolonner. Hver av de sørligste danske skansene I – VI skulle angripes av en kolonne. Kolonnene hadde litt varierende størrelse, etter hvor vanskelig oppgave de hadde fått.

Tredje og siste stormparallell.

Tredje stormparallell.

Forrest i hver kolonne kom et eller flere «Schützen»-kompanier, som skulle oppløses som enkeltskytter og gi dekningsild til de som kom bak.

Deretter kom en pionéravdeling med hakker, spader, brekkjern og økser, og bak dem et kompani med planker, stiger og høyballer, samt noen artillerister med brennende fakler. Høy og fakler skulle brukes til å sette fyr på blokkhusene hvis danskene trakk inn.

Så kom den egentlige stormkolonnen, og bak den en reserve. Hver mann bar en sandsekk slik at han kunne gi seg selv dekning dersom fremrykkingen ble brakt til stansing.

Bakerst kom en artillerioffiser og en håndfull artillerister, som hadde til oppgave å bemanne danske kanoner som ble erobret intakte på skansene.

Bare to land i verden hadde på denne tiden investert i Dreyses baklader: Preussen og Norge.

Bare to land i verden hadde på denne tiden investert i Dreyses baklader: Preussen og Norge.

De prøyssiske soldatene var bevæpnet med moderne bakladere, M1841 Dreyse Zündnadelgewehr, som kunne betjenes raskere enn danskenes forladere, og avfyres i gjennomsnitt fire ganger i minuttet.

Stormkolonnene skulle plassere svarte og hvite markørfaner på skansene etterhvert som de tok dem, slik at slagets utvikling kunne følges fra egne linjer.

De danske forsvarerne
På andre siden sto «den danske landsoldat». Den danske hæren var en mobiliseringshær av gjeninnkalte vernepliktige som hadde gjort treårig tjeneste. Soldaten var bevæpnet med en riflet, forladet muskett, som kunne påsettes bajonett. Offiserene bar revolver og sabel.

Befalingsmenn fra 22. Infanteriregiment.

Befalingsmenn fra 22. Infanteriregiment.

Den grunnleggende taktiske enheten var et kompani. Et kompani besto i teorien av 4 offiserer, 10 befalingsmenn, tre musikere, 20 underkorporaler og 180 mann pluss 4 frivillige.

4 kompanier pluss en bataljonssjef, en adjutant og en musiker utgjorde en bataljon, og to bataljoner utgjorde et regiment.

Regimentets fulle størrelse var i teorien 38 offiserer, 80 befalingsmenn, 27 musikere, 160 underkorporaler, 1440 menn og 32 frivillige. Men i praksis var de selvsagt alltid i minus.

Det danske feltartilleriet holdt på å innføre moderne, riflede kanoner, men stort sett var stillingene bestykket med glattløpede kanoner og haubitser mellom 6 og 84 pund.

Det danske feltartilleriet holdt på å innføre moderne, riflede kanoner, men stort sett var stillingene bestykket med glattløpede kanoner og haubitser mellom 6 og 84 pund.

Det hadde vært gjennomført en rekke militære reformer siden Treårskrigen. Man hadde bla. gjeninnført regimentet, et kommandolag mellom brigade og bataljon. Dette krevde flere kadrer, og betød at offiserer og befalingsmenn måtte flyttes rundt og reorganiseres, slik at hele strukturen hadde vært pillet fra hverandre og satt sammen igjen ganske nylig.

I tillegg var det problemer med å fylle rekkene i de enhetene som mobiliserte vernepliktige fra Holsten, nemlig 14., 16., 17. og 22. regiment. De tysksinnede Holstenerne møtte rett og slett ikke til tjeneste. Hele 14. regiment måtte oppløses. 16., 17. og 22. regiment måtte fylle rekkene med eldre årganger, og 22. infanteriregiment nådde ikke kampdyktig styrke før etter krigsutbruddet.

Mannskapet i Dybbølstillingen roterte. 18. april sto i de seks sørligste skansene I – VI og løpegravene mellom dem 1. Brigades 2. infanteriregiment under oberstløytnant Dreyer og 22. infanteriregiment under oberstløytnant Falkenskjold. Det var disse som skulle komme til å ta den verste støyten.

I de tre nordligste skansene VII – X sto 3. Brigades 16. infanteriregiment og 17. infanteriregiment. Bak dem, ved barakkene, sto 8. Brigade i reserve, og 2. Brigade holdt brohodet over Alssund.

Kanonene på Gammelmark lå utenfor rekkevidde av det danske artilleriet.

Kanonene på Gammelmark lå utenfor rekkevidde av det danske artilleriet.

Stormen 18. april
Så smeller det. Den 18. april kl. 04:00 om morgenen begynner det til da voldsomste bombardementet i verdenshistorien.

126 prøyssiske kanoner og morterer fordelt på rundt 30 batterier deltar i ødeleggelsen av de danske skansene. 4.700 granater faller over danskene i løpet av seks timer.

Kl. 10:00 hører ilden opp, og det blir stille. Artilleriet konsentrerer seg nå lenger bakover mot brohodet til Als.

De prøyssiske forpostene åpner opp rifleild, og 10.000 stormtropper kommer veltende ut av den siste stormparallellen og kaster seg mot de danske skansene. Bak dem står en omtrent like stor reserve klar til å følge opp.

Mot disse uthvilte, prøyssiske styrkene står i første rekke rundt 5.000 danske soldater som har arbeidet natt og dag i en måned under konstant artilleribeskytning.

Forskjellige typer ammunisjon. Nr. 2 fra venstre er kardesk.

Forskjellige typer ammunisjon. Nr. 2 fra venstre er kardesk.

De bemanner nå skansene og løpegravene, og mottar prøysserne med geværild og kardesk. Kardeskgranatene er blikksylindre fylt med blykuler, som kan avfyres med kanon, med virkning omtrent som en svær hagle.

Under angrepet spiller militærorkestre i de fremste, tyske stormparallellene inspirerende marsjmusikk. De spiller Marsch des Yorckschen Korps, og Düppeler Schanzen Sturm Marsch, som er komponert til leiligheten.

At Stormen paa Skanserne ikke let kunde mislykkes, saaledes som den var forberedt, er en Selvfølge, og i Vished om Sejren kunde Preusserne give denne et theatralsk Sving. De forenede Musikkorpser skulde Kl. 10 blæse Stormmarche, og naar de saa de preussiske Faner, som vare givne Førerne for de forskjellige Kolonner i Hænde, vaje paa Skanserne, istemme en Sejershymne.
Som Festnummer var et eget Musikstykke komponeret, som for første Gang spilledes her og hed «Düppeler Sturmmarche». Første Plads ved det krigerske Skuespil var forbeholdt Kronprinsen af Preussen, Wrangel og en Del fyrstelige Personligheder, som vare komne tilstede. De samledes med Friedrich Carl henimod Kl. 10 paa Højderne ved Dynt syd for Vemmingbund.

Carl Th. Sørensen: Den Anden Slesvigske Krig (Kbh. 1883)

Den tyske planen. 2. og 4. stormkolonne er best bemannet, med henholdsvis 11 og 13 kompanier.

Den tyske planen. 2. og 4. stormkolonne er best bemannet, med henholdsvis 11 og 13 kompanier.

Skansene I og III (22. Regiment)
Skanse III ligger tettest på den tyske stormparallellen, og er åpen på baksiden. Det er denne som stormes først. Den blir forsvart av bare 19 mann fra 4. kompani, under kommando av en 23 år gammel offiseraspirant ved navn Smidth.

Smidth står overfor en prøyssisk kolonne på 1000 mann, men overgir seg ikke, selv etter at han har blitt alvorlig såret. Forsvarerne trekker tilbake og kjemper videre fra kruttmagasinet etter at prøysserne har trengt inn i skansen, men til slutt må de gi seg. Smidth kommer på et prøyssisk feltlasarett og overlever krigen.

Prøysserne laget mange fine postkort om hvor heltemodige de hadde vært.

Prøysserne laget mange postkort om seieren ved Dybbøl.

Palisadene foran skanse I, ned mot stranden, er så ødelagte av bombardementet fra Gammelmark at prøysserne lett omringer skansen og tvinger forsvarerne til overgivelse. De danske soldatene som har skutt tomt forsøker å forsvare seg på geværkolben. Det blir tatt mange fanger.

Det er bare en brukbar kanon i skansen, og artilleristene rekker ikke å «fornagle» den – en måte å gjøre munnladningsskyts ubrukbart ved å drive en nagle inn i fenghullet. Prøysserne kan derfor rette kanonen mot sjøen, som flankesikring mot Rolf Krake, som snart kommer til.

Skanse II (22. Regiment)
Mellom disse to skansene, ved skanse II, møter den prøyssiske kolonnen på 1800 mann heftig motstand.

Det er stor prestisje forbundet med denne skansen, som har stått seg godt i artilleridueller mot de prøyssiske batteriene.

Løytnant Johan Anker.  De dyktige artilleristene Anker og Castenskjold hadde irritert prøysserne i ukesvis. Castenskjold hadde ikke vakt den dagen.

Løytnant Johan Anker.
De dyktige artilleristene Anker og Castenskjold hadde irritert prøysserne i ukesvis. Castenskjold hadde ikke vakt den dagen.

Prøysserne har derfor satt inn elleve kompanier, derav tre Schützen-kompanier, for å ta den. De ønsker å fange artillerikommandøren, løytnant Anker, levende.

Løytnant Anker legger dem under kardeskild med en 84-punder, og det første angrepet blir slått tilbake.

En korporal ved navn Nellemann knekker stangen på en svart og hvit prøyssisk markørfane som har blitt reist, og kaster den tilbake i hodet på tyskerne.

Kolonnen deler seg nå som planlagt i to og angriper løpegravene på hver side av skansen. I en artilleristilling i løpegraven nord for skansen blir den første, svarte og hvite prøyssiske markørfanen reist den dagen, som tegn på at stillingen er tatt.

Nord for Skansen trængtes 1. Kompagni tilbage, og hele den i Løbegravene mellem Nr. II og III staaende Styrke blev opreven ved et samtidigt Angreb fra Kolonnen Nr. 2 og Kolonne Nr. 3, som for en Del af 4. Angrebskolonne var bleven presset mod Syd. 2. Kompagni mistede her efter et heltemodigt Forsvar næsten alle sine Befalingsmænd.

Carl Th. Sørensen: Den Anden slesvigske Krig (Kbh. 1883)

Minnestein for korporal Nellemann.

Minnestein for korporal Nellemann.

Etter at skansene I og III og løpegravene på hver side har falt kan prøysserne trenge bak om skanse II, og det andre angrepet kommer fra ryggen. Men løytnant Anker har flyttet sin 12-punder til å dekke inngangen.

Igjen plasseres en prøyssisk markørfane på skansen. Igjen river korporal Nellemann den ned, før han faller, drept av flere skudd. Løytnant Anker beordrer nå sine folk til å rømme skansen, da han vil sprenge kruttmagasinet – men de nekter. Prøysserne strømmer inn i skansen og overmanner ham før han lykkes.

Krigshelten Anker og myten om pionér Klinke
Etter krigen fikk den «fandenivoldske og rappkjeftete» løytnant Anker, som for øvrig var nevø av den kjente Skagensmaleren, heltestatus på dansk side.

Også prøysserne dyrket ham som en verdig motstander, og hans bilde ble plassert på det tyske seiersmonumentet i Berlin.

Men livet i fredstid passet ham dårlig. Han var fetert, og fikk smak for vertshuslivet. Etterhvert ble hans helbred ødelagt. Han døde bare 38 år gammel i 1876.

Pionér Klinke ble hedret på det prøyssiske seiersmonumentet "Düppeler Denkmal". Dessverre kom noen til å sprenge det i luften.

Pionér Klinke ble hedret på det prøyssiske seiersmonumentet «Düppel Denkmal». Dessverre kom noen til å sprenge det i luften i 1945.

På tysk side oppsto det i ettertid en historie om en prøyssisk pionér Klinke som skulle ha hatt æren for å sprenge bort palisadene foran skanse II. Dette er etter alt å dømme en myte.

Skanse IV (2. Regiment)
Skanse IV er den største av skansene, og ligger rett foran Dybbøl Mølle. Prøysserne anser den som hovedskansen, og har avsatt 12 kompanier i 4. stormkolonne til å ta den.

4. Stormkolonne blir møtt av heftig beskytning fra skansene II, IV og V, og fra løpegraven mellom skanse III og IV. Flere ledende offiserer faller tidlig, og kolonnen kommer så mye i uorden at elementer av den presses helt ned mot løpegraven mellom skansene II og III.

Men prøysserne trenger etterhvert gjennom løpegravene på hver side og omringer skansen, som faller etter blodig kamp. Den er godt forsvart, og kjemper en god stund før den faller, anslagene varierer mellom 10-30 minutter.

Minnestein for kaptein Lundbye.

Minnestein for kaptein Lundbye.

Det er motstridende beretninger om hva som egentlig skjer på skanse IV. Prøyssiske kilder forteller hvordan kompanisjef Lundbye nekter å overgi seg og faller i kamp, muligvis ramt av vådeskudd.

På dansk side er det beretninger om prøyssiske soldater som i blodrus dreper danske soldater etter de har overgitt seg, og hvordan stormen kommer ut av kontroll og utvikler seg til å bli en ren massakre.

Om Lundbye fortelles det fra dansk side hvordan en prøyssisk soldat løper frem og skyter ham i brystet etter at han har overgitt seg. Andre beretninger forteller at kaptein Lundbye bankes ihjel med en geværkolbe.

Skanse V (2. Regiment)
Skanse V er en liten, åpen skanse. En prøyssisk soldat som deltar i angrepet på skanse V beskriver stormen slik:

Oppe på brystvernet mottok fienden os med bajonetten. De forreste måtte vike tilbake. Men andre trengte frem efter dem, så brystvernets krone til sist blev erobret.

Og nå fulgte en hissig og fryktelig nærkamp, mann mod mann. Bajonettene klirret mod hverandre, tunge støt og hugg blev utdelt. Dertil kom forbannelser, skrik og rop, de såredes stønn, geværenes smell og brakene fra de eksploderende granater. Det hadde været uutholdelig, om ikke hver enkelt hadde befunnet sig i den største opphisselse.

Der til venstre vil sersjanten fra 12. kompani av regiment 64 plante den svart-hvite stormfanen på brystvernet. Han bliver likeledes hugget ned. Først da en gruppe infanterister har samlet sig om prøysserbanneret, lykkes det å reise det og rive Dannebrog ned.

Fienden kan ikke mere forhindre det. Hans infanteri er trengt tilbake overalt og prøver å komme bort gjennom palisadeporten, som lukker skansen bakut. Men artilleristene er ennå ikke overvunne. De kan ikke ta sitt skyts med seg. Forlate det vil de heller ikke. De vil ikke ta mot pardon. De forsvarer seg med sabelen, inntil de ligger blødende og døende på jorden. Skansen er endelig i våre hender.

To danske motangrep fra 5. kompani trenger prøysserne tilbake, men skansen må etterhvert oppgis.

Skanse VI (2. Regiment) og skanse VII (17. Regiment)

Kamp på bajonetten. I flere av skansene forsøker reservekompaniene forgjeves å sette inn motangrep.

Kamp på bajonetten. I flere av skansene forsøker reservekompaniene forgjeves å sette inn motangrep.

Skanse VI rekker å skyte seks skudd mot den prøyssiske kolonnen før den overrumples. De danske artilleristene fortsetter å skyte så lenge at de ikke rekker å fornagle kanonene, og prøysserne vender dem nå mot skansene VII og VIII.

Kompaniene fra 17. Infanteriregiment rykker frem under store tap og inntar stillingene i skanse VII og VIII, bak skanse VI. Prøysserne omringer skanse VII og den faller. Et motangrep av 1. Kompani mislykkes, og regimentssjefen, Oberst Bernstorff, faller under motangrepet. 7. kompani forsøker et nytt motangrep på bajonetten, men blir omringet og tvunget til overgivelse.

8. Brigades motangrep
I løpet av 5-10 minutter har de første skanser falt, og etter en halvtime er alle skansene I – VII på prøyssiske hender. De prøyssiske offiserene mister nå delvis kontrollen over styrkene sine, i seiersrus fortsetter noen av gjennom målet, frem mot brohodet.

Mellom dem og brohodet står 8. Brigade i reserve med ca. 3000 mann. Det oppfattes ikke med en gang at et større angrep er under utvikling, og først kl. 10:30 beordres 8. Brigade frem for å støtte 1. og 3. Brigade. Målet for angrepet er den tilbaketrukne linjen bak skansene I – IV.

8. Brigades motangrep.

8. Brigades motangrep.

General du Plat tviler først på om angrepet bør gjennomføres, men i begynnelsen har danskene stor fremgang og feier de spredte, prøyssiske styrkene til side.

Løjtnant Dinesen fra 8. Brigade beskriver motangrebet slik:

Wilhelm Dinesen

Wilhelm Dinesen

Døde og sårede preussere og danskere bedækkede valpladsen. Nogle af mine folk opsamlede preussiske geværer, som de mente var bedre end vore, men jeg befalede dem at bruge deres egne. Da vi nåede et gærde, gjorde vi et lille holdt, men straks gik det fremad igen, og fjenden flygtede, indtil vi nåede op til Dybbøl Mølle, Redsted med første og fjerde deling til selve møllen, jeg med resten op i højde med ham, tæt udenfor møllen.

Kaptajn Knauer med 2det kompagni gik fra syd løs på møllen, som stormes med fældet bajonet under hurraråb, trods den ødelæggende kugleregn. Knauer faldt tæt udenfor møllen, men hans folk sluttede sig til Redsteds, stormede med dem Møllen fra alle sider, nedskød, nedstødte og nedtrampede alt, som satte sig til modværge, og trængte efter de forfærdede fjender ind i selve bygningen. Her var der ikke plads til at sigte eller bruge sin bajonet; man smed geværerne, trak sablen, sloges på næverne.

Redsted stod udenfor møllen; han hævede sig på armene for at se ind ad et vindue; en preusser satte geværet til hans hoved og trykkede løs: Røg og blod, våbenlarm og skrig fyldte pladsen; men de danske trængte frem.

Kort før den tilbaketrukne linjen, ved Dybbøl Mølle, går angrepet i stå. Prøysserne har nå inntatt skansene og organisert forsvaret sitt. Brigaden lider store tap, og rett sør for møllen oppstår det et svært hull mellom brigadens to regimenter. Klokken er nå 11:15.

Akkurat da når de prøyssiske reservene frem, støter inn mellom de to danske regimentene, og truer med å omgå danskene og avskjære retretten. 8. Brigade trekker seg tilbake etter store tap.

Da kastede Brigaden Canstein 4 friske batailloner i ilden. Efter dem fulgte Brigaden Raven. Det stød, der rettedes møllen, var overvældende; alt knustes. Af 1ste Kompagni ved jeg kun to mand, korporal Blinkenberg og underkorporal Vestesen, der er sluppet med livet af de folk, der var trængt ind i møllen, og begge var hårdt sårede.

Fjenden trængte hårdt på; i venstre flanke truede han vor retraitelinie, hvorfor vor i begyndelsen langsomme tilbagegang efterhånden forceredes, men dog kom fjenden os tættere og tættere på livet. En del folk af sprængte afdelinger havde sluttet sig til mig, men kommandoet skrumpede bestandigt ind ved fjendens ild. Hidtil havde jeg gået med en stok, nu smed jeg den og trak sabelen.

Døde og sårede lå på vejen og på markerne: nogle lå stille hen, andre sad op og lod deres forvildede blik løbe omkring, atter andre slæbte sig hen til et gærde eller andet skjul.

8. Brigades motangrep avvises. Man må ta de prøyssiske tidsangivelsene med et gran salt.

8. Brigades motangrep avvises. Man må ta de prøyssiske tidsangivelsene med et gran salt.

Fjenden nåede barakkerne samtidig med os; her standsede vi og satte os for sidste gang til modværge; da vi forlod barakkerne, var det vild flugt: jeg tænkte kun på at holde mine folk samlede for ikke at komme ene ind, holdt igen på nogle, animerede andre, men kræfterne var udtømte, folkene kunne ikke mere, og min bønner og trusler drev det kun til små løb ad gangen, så gik folkene igen, og fjendens ild, såvel geværilden fra vore forfølgere, som kanonilden fra de nys opstillede batterier ved Dybbøl Mølle, strakte den ene efter den anden til jorden.

Vi fulgte vejen, der førte ind mellem det nordre og søndre brohoved, og fandt den spærret af spanske ryttere, men et par mand af 18de regiment flyttede dem lidt, vi slap, gik straks bag brystværnet og kastede os på jorden. Jeg havde da 2 underofficerer og 8 mand af mine egne folk og 3 fremmede.

Regimentet frembød et ynkeligt skue; de tre sidste timer på Dybbøl havde været hårde. Regimentschefen var såret og fangen; den ene bataillonskommandør og de 6 kompanikommandører faldne, de to andre kompagnikommandører hårdt sårede og fangne. Halvdelen af mandskabet var blevet på Dybbøl Marker.

Wilhelm Dinesen: Fra 8. Brigade (Kbh. 1889)

Skanse VIII (17. Regiment), og skanse IX (16. Regiment)
Samtidig med 8. Brigades motangrep fortsetter kampen om de nordlige skansene, som nå lett kan rulles opp av prøysserne, etterhvert som de får kontroll over danske kanoner og brakt sine egne skyts frem.

Intet kan stoppe den prøyssiske fremrykningen nå.

Skansene faller én etter én.

Skanse VIII som fortsatt holdes av 17. regiments 5. Kompani er under angrep av hele 28 fiendtlige kanoner. To stormangrep blir avvist, før et tredje endelig erobrer skansen. På dette tidspunktet består forsvaret bare av en håndfull menn.

Skanse IX, som blir forsvart av 16. Regiments 6. Kompani, kommer under angrep av ni fiendtlige kompanier, og det meste av kompaniet utslettes.

Skanse X
 (16. Regiment) og tilbaketoget
Skanse X blir forlatt i god orden da ordren om å trekke seg tilbake endelig kommer, og alle kanonene blir fornaglet.

8. Brigades motangrep gjør det mulig for stumpene av 1. og 3. Brigade å trekke tilbake til brohodet. Prøyssernes fremrykning blir også hindret av ild fra danske kanonstillinger på Als og fra panserskipet Rolf Krake.

Restene av hæren trekker seg i god ro og orden tilbake over Alssund. Omtrent kl. 14:00 forlater den siste danske soldaten Dybbøl Banke. Pongtongbroene blir fjernet, og kampen er over.

Tegning av Wilhelm Camphausen, en prøyssisk kunstner som dokumenterte slaget.

Tegning av Wilhelm Camphausen, en prøyssisk kunstner som dokumenterte slaget.

De døde
Neste dag ble det enighet om en våpenhvile fra kl. 12:00 – 19:00. De siste sårede ble samlet inn, og de døde begravet. Danskene ble begravd i massegraver på Dybbøl Banke, hvor av den største inneholder 209 døde.

Prøysserne begravde de fleste av sine døde rundt omkring på kirkegårdene i området, men noen ble begravd på Dybbøl Banke.

Tapene på begge sider var store, men de danske forsvarerne hadde mistet mer en fire ganger så mange som angriperne.

Mere end halvparten av de danske offiserene som deltok i kampen falt. En general, du Plat, en brigadesjef, 5 regimentssjefer, 8 bataljonssjefer, og 36 kompanisjefer blev drept, såret eller tatt til fange.

2. Regiment og 22. Regiment, som forsvarte skansene I – IV, hadde de største tapene. Av 22. Regiments kampstyrke på 1100 mann gikk hele 920 mann tapt.

Også 8. Brigade hadde katastrofale tap. De mistet omkring 1400 i motangrepet, noe som tilsvarte nesten halvparten av brigadens kampstyrke.

Tapene den 18. april var som følger:

Prøyssiske tap:

Drept

Såret

Tatt til fange

Forsvunnet

Offiserer

Menn

Offiserer

Menn

Offiserer

Menn

Offiserer

Menn

17

246

54

855

-

-

-

29

Prøyssiske tap i alt: 1199 mann

Danske tap:

Drept

Såret

Tatt til fange

(såret)

Forsvunnet

Offiserer

Menn

Offiserer

Menn

Offiserer

Menn

Offiserer

Menn

39

340

20

471

55

(11 s.)

3250

(418 s.)

-

646

Ikke spesielt provoserende monument, godt egnet til forsoning mellom folkeslagene.

Ikke spesielt provoserende monument, godt egnet til forsoning mellom folkeslagene.

Danske tap i alt: 4820 mann 

Det er verdt å legge merke til at slaget ved Dybbøl var det første slaget som ble overvåket av delegater fra Røde Kors, Louis Appia og Charles van de Velde.

Minnesmerkene
Prøysserne reiste et minnesmerke over seieren i nærheten av Dybbøl Mølle. Düppeler Denkmal ble innviet i 1865, på fundamentet av skanse IV.

Det var tenkt som et symbol på prøyssisk kampvilje og tapperhet i slaget på Dybbøl Banke.

Søren òg, noen kom ved et forferdelig uhell til å sprenge det fine, prøyssiske monumentet.

Søren òg, noen kom ved et forferdelig uhell til å sprenge det fine, prøyssiske monumentet.

Minnesmerket blev 13. mai 1945, rett etter 2. verdenskrig, sprengt i luften av ukjente gjerningsmenn, og aldri gjenoppbygget.

På femtiåret for slaget, i 1914, ble det fra dansk side satt opp en minneplate på Dybbøl Mølle, med et dikt av den islandske presten Thordur Thomasson (1871-1931).

De tyske myndighetene fjernet platen, og knuste den. En ny plate blev oppsatt i 1919. Denne gangen fikk den lov å bli hengende.

Slægter dø, men Sproget binder.
 Fremtid gror af dyre Minder.

Dikt av den islandske presten Thordur Thomasson (1871-1931)

Blod og jern
Nederlaget ved Dybbøl ble katastrofalt for Danmark, som tapte krigen, og hertugdømmene.

Dansk propaganda før folkeavstemningen i 1920

Dansk propaganda før folkeavstemningen i 1920

Danmark ble etter avståelsen av de tysktalende områdene for alvor en ensartet nasjonalstat, både språklig og kulturelt.

For Bismarcks Preussen ble seieren over Danmark i 1864 begynnelsen på samlingen av Tyskland. Preussen slo først sin viktigste rival, Østerrike, i 1866, og deretter Frankrike i 1871. Nå kunne Bismarck utrope den prøyssiske kong Wilhelm til keiser over hele Tyskland.

Frankrikes ønske om hevn for nederlaget i den fransk-prøyssiske krigen var bakteppet for Versailles-freden.

Etter Tysklands nederlag i første verdenskrig ble det avviklet en folkeavstemning i hertugdømmene, der befolkningen selv fikk velge hvor de ville høre til.

Det dansktalende Nordslesvig ble igjen en del av Danmark under gjenforeningen i 1920.

vignett

«Grav ved grav i marken staar» – en slektshistorisk fotnote
Jeg bodde en kort periode i Sønderborg, for 16-17 år siden, da jeg var elev ved sersjantskolen. Hele Sønderborg er et levende monument.

Slottet, garnisonsbygningene i Gerlachsgade, det gamle hovedkvarteret fra to kriger som nå er apotek. Og på den andre siden av Alssund, over Kong Christian den X’s Bro: Dybbøl.

Dybbøl Banke sett fra Gammelmark

Dybbøl Banke sett fra Gammelmark

Dybbøl Banke er strødd med krigergrave. Det kuperte terrenget rundt møllen egner seg godt til å spasere i. Jeg gikk av og til rundt og kikket på minnesteinene og konturene av skansene. Det er nok å se på. Historien blir levende.

Det er lett å forestille seg de militært overlegne prøysserne som stormer de sønderbombede, danske skansene. Forsvarerne, håpløst i undertall, som nekter å vike. Blant dem de mange nordiske frivillige, især svensker, som har gjort felles sak med Danmark.

Hva hvis troppene hadde vært disponert anderledes? Spredte man styrkene mer enn nødvendig? Hadde det gått an å sette flåten mer aktivt inn? Kunne man landsatt en styrke og tatt kanonene på Gammelmark? Det er nok å tenke over, med over hundre års kjølig distanse.

Man kan innbille seg at man merker et ekko av redslene, smertene, dødskrampene. De unødvendige blodsutgytelsene, nedslaktingen. Kvalmen. Lidelsene som kunne vært unngått, om bare – dersom – og kanskje ikke likevel.

HER FALDT KORPORAL
RASMUS SCHMIDT NELLEMANN
VED 22. REGT.
18.4. 1864
Han brød Fjendens Fane.
Fjenden brød hans Bane.

Hier ruhen 6 tapfere Soldaten
1 Preusse und 5 Dänen
gefallen am 18. April 1864

HER FALDT
SVENSK FRIVILLIG
MENIG S. STENMARK
VED 2. REGT.
D. 18. 4. 1864

HER FALDT NORSK FRIVILLIG MENIG
C. F. SPJÖRCK VED 2. REGT. DEN 18. 4. 1864

Og så videre, og så videre, og så videre. Over alt står det stein. Ved det sørøstlige hjørnet av skanse III står det en stein med mange navn:

HER FALDT KAPT. O. P. T. GRÜNER
SVENSK SEKLT. J. S. G. LUNDGREN
SEKLT. V. C. KEMP
OFFASP. R. T. A. OEST
KOMMSERG. T. H. LORENZEN
SERG. J. F. CORDS
KORP. L. BIGUM
VED 22. REGT.
DEN 18. 4. 1864.

Jeg har stusset flere ganger over det første navnet, O. P. T. Grüner, og lurt på om dette kunne være en fjern slektning. Vi er tross alt en liten familie. Og det er likevel lettere å tenke seg inn i opplevelsene til noen som bærer ens eget slektsnavn.

Så for et par uker siden, ved en ren tilfeldighet, falt jeg over litt mer detaljerte opplysninger om denne kaptein Grüner. Den ene opplysningen førte til den andre. Det som hadde vært en nok så abstrakt historisk begivenhet, føltes plutselig nært.

Kaptein Otto Peter Traugott Grüner (1828 – 1864)

Kaptein Otto Peter Traugott Grüner (1828 – 1864)

Kaptein Otto Peter Traugott Grüner (1828 – 1864)
Otto Peter Traugott Grüner var søn av presten Lauritz Peter Winding Grüner (1793-18?). Hans bestefar var Elias Lauritz Grüner (1761-1819), hans oldefar Lauritz Grüner (1721-1790). Denne oldefaren var bror til Christian Grüner (1725-1791) som jeg nedstammer fra i rett linje.

Tippoldefaren var Elias Christian Grüner (1688-1755), som er i 5. slektledd etter felles stamfar. Otto P. T. Grüner var altså 8. slektledd, hvor jeg er 14. slektledd etter første, kjente felles stamfar.

Grüner kjempet i begge de slesvigske krigene, var kompanisjef ved 22. Infanteriregiments 2. Kompani, og falt under stormen på Dybbøl, i dag for 150 år siden. Han ble 36 år gammel, og etterlot seg kone og fire døtre; Olga, Anna, Fanny og Constance.

Kaptajn ved 22. Infanteriregiment Otto Peter Traugott Grüner, født 2. januar 1828 i Randers, faldet ved Dybbøl 18. april 1864, begravet på Roskilde kirkegård 26. april. Søn af ordineret kateket og førstelærer Laurits Peter Winding Grüner og Cathrine Andrea Michaeline Rosted. Gift med Ida Arnesen, der efter mandens død tillagdes rang med majors enker.

Grüner gennemgik Landkadetakademiet 1843-46 og udnævntes til sekondløjtnant ved 7. Linjeinfanteribataljon. Han deltog med hæder i Treårskrigen og fik ridderkorset i 1849, samme år som han udnævntes til premierløjtnant. Kaptajn blev han i 1861. I 1864 kommanderede han 22. Infanteriregiments 2. kompagni og forsvarede løbegraven mellem Skanse II og III den 18. april, hvor han fik en kugle gennem hovedet og faldt til jorden. Grüner blev begravet på kirkegården i Roskilde, hvor faderen var sognepræst ved domkirken. Hans broder, sekondløjtnant Harald Laurits Christian Grüner omkom ved Fredericia i 1849.

Axel F. Hansen: Mindeskrift over de i 1864 faldne Officerer (Kbh. 1909)

Svensk frivillig sekondløjtnant Johan Sigfrid Gamaliel Lundegren. Det var hans første dag ved 22. Regiment.

Den svenske sekondløjtnanten Lundegren falt i løpegraven, første dag som frivillig.

2. Kompanis rolle i stormen den 18. april
Løpegravene mellom skanse II og III ble den 18. april holdt av 22. Regiments 1. Kompani, 2. Kompani og tre delinger av 4. Kompani. 1. og 2. kompani var adskilt av et hegn.

Stillingen lå tettest på den tredje, prøyssiske stormparallellen og mottok deler av både 2. og 3. stormkolonne, etterhvert som prøysserne søkte rundt skansene II og III.

V. C. Kemp, nyutdannet sekondløynant av reserven. Falt i løpegraven mellom skanse II og III.

V. C. Kemp, nyutdannet sekondløynant av reserven, falt i løpegraven.

3. stormkolonne kom ut av et dalsøkk som ga dem dekning til de var bare rundt 60 meter fra linjene, og hadde retning mot 2. kompanis høyre fløy.

Løpegraven kan også ha mottatt elementer fra 4. stormkolonne, som kom i uorden.

Til sammen kan de 2 ½ danske kompaniene i løpegraven ha stått overfor kanskje 7-10 prøyssiske kompanier.

Vi vet at de to 24-pundere i graven bare rakk å avfyre ett skudd med kardesk. Den første svarte og hvite markørfanen som ble plantet den dagen ble satt i artilleristillingen sør i løpegraven.

Det kan ikke ha vært mye tid til å føre kommando.

Oberst Falkenskjold, sjef for 22. regiment, beskriver kampene slik:

Saaledes fandtes der f. Ex. foran venstre Fløi en meget betydelig Dal, som endog var af den Beskaffenhed foran Løbegraven imellem Skandserne 2 og 3, at Fjenden først kunde beskydes naar han var omtrent 100 Alen fra samme.

(…)

Efterat Skandse Nr. 3 var falden, omgik Fjenden Resten af 4de Compagni, der taget stærkt i Flanken og tilmed fastholdt i fronten, hurtig maatte bukke under for Overmagten. Den tredje Stormcolonne havde imidlertid holdt Skridt med de øvrige. Såsnart den kom frem af den dybe Dal styrtede den løs på 2det Compagni, som under Capitain
Grüners energiske Ledelse ydede en beundringsværdig Modstand, — men da 4de Compagnies Modstandskraft var brudt — blev 2det Compagni pludseligt tagen i Ryggen, og det blev nu bogstavelig knuust. Næsten ingen Kommanderende og kun faa Menige overlevede denne Catastrofe. Her fandt Capitain Grüner, Lieutenanterne Kemp og Lundegreen. Off.-Asp. Oest, Commandeersergeant Lorentzen, Foureer Cords og Mange med dem Heltedøden.

Falkenskjold: 22de Infanterie-Regiments Deeltagelse i Krigen 1864 (Fredriksborg 1866)

Nå brøt hele forsvaret av venstre fløy sammen.

Overmakten var for stor; Capitain Grüner og Lieutenant Knorring vare faldne, flere officerer sårede i løbegravene II og III, hvor man kæmpede med den fra III fremtrængende fjende, og da oberstlieutenant Falkenskjold nu førte resterne af besætningen tilbage, for fra de bagvedløbende hegn at fornye modstanden, blev han selv og flere andre officerer tagne tilfange.

Wilhelm Cohen: Krigen 1864 og de Faldnes Minde (Kbh. 1865)

Av 22. Regiments 8 kompanier hadde 2. kompani de største tapene. Oberst Falkenskjold skriver:

Af Regimentets Officerer, Officeers-Aspiranter, Underofficerer, Undercorporaler og Menige blev denne Dag, dræbte eller dødeligt saarede:

Af Staben …. 2. (Bataillons-Commandeurerne, Capt. Jensen og Baland.)
„ 1ste Compagni 14.
„ 2det — 67. (Capt. Grüner, Lieut. Kemp, Lundegreen. Asp. Oest.)
„ 3die — 17. (Prm.-Lieut. Behrens.)
„ 4de — 35.
„ 5te — 17. (Sec.-Lieut. Knorring.)
„ 6te — 11. (Off.-Asp. Petersen.)
„ 7de — 37.
„ 8de — 22.

Tilsammen: 222.

Hvormange der saaredes, er aldrig bleven opklaret og vil vel nu vanskeligt blive det, men regner man det sandsynlige Forholdsantal 444, bliver det samlede Tab, 666 Døde og Saarede. Regimentet har saaledes maattet efterlade over Halvdelen af sin Styrke paa Valpladsen som Døde og Saarede.

Falkenskjold: 22de Infanterie-Regiments Deeltagelse i Krigen 1864 (Fredriksborg 1866)

Minnesteinen sør for skanse III.

Minnesteinen sør for skanse III.

Minnesteinen
Det er reist en minnestein over Kaptein Grüner og de andre offiserer og befalingsmenn som falt i løpegraven mellom skanse II og III. Den ble satt av Komiteen til Rejsning af Mindesten for Faldne i de slesvigske Krige, og avslørt 8. april 1937.

Mere er det ikke å si om det. Det var en stilling som ikke kunne holdes, men noen måtte forsøke å holde den likevel. Sånn er det gjerne.

Det som står tilbake er en værbitt stein, og en siste, løsrevet setning:

2. Kompagni mistede her efter et heltemodigt Forsvar næsten alle sine Befalingsmænd.

vignett

For de som er interessert i å lese mer om alt dette anbefaler jeg:

Michael Embree: Bismarck’s First War: The Campaign of Schleswig and Jutland 1864

Carl Th. Sørensen: Den Anden Slesvigske Krig

Wilhelm Cohen: Krigen 1864 og de Faldnes Minde

Gert Lauersens gode artikler på siden Dansk Militærhistorie

Tredje stormparallell

Tredje stormparallell

Skanse I

Skanse I

Skanse II

Skanse II

Skanse III

Skanse III

Skanse IV

Skanse IV

Skanse V

Skanse V

Skanse VI

Skanse VI

Skanse VII og VIII

Skanse VII og VIII

Skanse IX

Skanse IX