Jeg vet mange av dere brenner for å finne ut hva jeg tenker om dagsaktuelle temaer som amerikansk valgkamp, den norske Afghanistan-innsatsen og Odd Nerdrums skattesak.

< ---- Derfor har jeg tegnet denne strutsen.

Et bilde sier som kjent mer enn tusen ord, faktisk viser nyere forskning at et bilde kan si så mye som 14.756 ord, litt avhengig av størrelse og farge.

Denne strutsen sier 1256 ½ ord. Jeg gikk egentlig for 1500 ord, men det har vært en hard uke, så det fikk jeg dessverre ikke til. Jeg håper dere liker ordene som strutsen uttrykker.

Men dette er bare begynnelsen. Begynnelsen på en vidunderlig reise.

I tiden fremover vil jeg nemlig forsøke å blåse litt liv i denne knusktørre bloggen. Det skal bl.a. bli tegninger av strutser, fotografier av strutser, og også litt tekst (tekstene kommer nok mest til å handle om jordens største nålevende fugl, Struthio camelus).

Allerede nå merker dere sikkert at dere kommer til å elske/hate å lese denne bloggen. Men dere vet dere kommer til å lese den, det nytter ikke å kjempe imot.

Jeg ser frem til å plage dere.

Det var bare det.

“Du er fristet til å ta på deg et oppdrag eller tillitsverv som gir prestisje. Vær imidlertid ærlig mot deg selv og tenk over om du er kvalifisert før du aksepterer. I kveld vil du bli jaget utfor stupet av et morderisk ekorn.”

Jeg har ikke mye tid igjen før jeg må møte min skjebne, så la meg være rask: Hvis dere leser dette har noe gått fryktelig galt, og vi ses kanskje ikke igjen. Det dere har mellom hendene akkurat nå kan i verste fall være kjendisastrologen Mikkel Grüners siste astrologispalte – et uvurderlig samleobjekt.

Jeg vil dere skal vite at jeg har satt pris på den tiden vi har hatt sammen. Uten dere ville jeg kanskje vært tvunget til å bruke fredagene mine på noe fornuftig. Jeg kunne tilbrakt tid med familien min, Gud forby. Eller jeg kunne hatt en hobby, en modelljernbane for eksempel. I stedet hadde jeg dere.

Men la meg begynne med begynnelsen: Jeg ble lettere bekymret da jeg leste denne fredagens horoskop. Det er vanskelig å si hvorfor, men det var noe som skurret, som ga meg en uforklarlig uro. Det var som om det lå en vag trussel mellom linjene. Jeg klarte liksom ikke helt å sette fingeren på det.

Likevel besluttet jeg meg for ikke å la slike detaljer ødelegge den første dagen i min svært etterlengtede sommerferie. Det skulle bli godt å komme seg bort fra den daglige tredemøllen (etter vi installerte en stor tredemølle i stuen for å produsere billig elektrisk kraft har livskvaliteten ikke helt vært den samme).

Nettopp derfor var jeg storfornøyd med min beslutning om å feriere alene dette året, fri fra min enerverende familie. Både hun damen som bor i leiligheten og de to pestrottene har gått meg på nervene i lengre tid. For en gjeng med utakknemlige egoister de er.

Nei, det skulle bli herlig å komme seg litt vekk. Jeg hadde tatt turen sydpå, til Meiringen i Bern-kantonen, sentralt i Sveits. Reisen hadde forløpt uten problemer. Allerede på ettermiddagen vandret jeg plystrende og glad høyere og høyere opp i de sveitsiske Alpene, langs den smale grusveien.

For en utsikt! Jeg nøt synet av den brusende elven Aar som buktet seg gjennom dalen langt der nede. Det var nesten så jeg klarte å fortrenge det illevarslende horoskopet. Ut av øyekroken fanget jeg et glimt av noe rødbrunt som beveget seg mellom trærne. Jeg snudde meg, men det var borte. Underlig.

Høyt oppe skimtet jeg snart målet for min vandretur, den frådende Reichenbachfossen, som nådeløst kastet sine enorme vannmengder ut i det tomme intet, mellom forrevne, sylspisse klipper som sto som hoggtenner ut av kjeften på et brølende rovdyr. For en herlig, fredelig dag det var.

Jeg måtte ta meg en liten pause før siste etappe, det var naturen som kalte. Fra tursekken fant jeg frem en pakke Serla toalettpapir og gikk inn i skogen, vekk fra stien. På siden av dorullen hadde noen skriblet med knøttsmå, sirlige bokstaver: “Möt mig vid vattenfallet”. For et rart sammentreff.

Mystisk – jeg husket ikke engang å ha kjøpt Serla toalettpapir. Jeg pleier jo å unngå dette ufyselige produktet fra finske Metsä Group (som også eier Lambi), fordi jeg ikke orker synet av min gamle nemesis, Serla-ekornet, som stirrer ondskapsfullt på meg med sitt iskalde, psykopatiske blikk fra hver eneste pakke.

Det er mange fortellinger om Serla-ekornet, denne grufulle og dypt kriminelle gnageren. Noen sier den i sin tid selv hogget ned treet sitt og solgte det til Serlas papirmølle i Mariestad. Uansett hvordan det forholder seg, hva slags sykt vesen er det som lar seg ansette som maskot og talsperson til et dasspapir laget av papirmasse utvunnet fra sitt eget hjem?

Men jeg ville ikke dvele mer ved dette nå. Ville ikke huske på alle de gangene jeg hadde krysset klinger med dette gudløse, finlandssvenske beistet. Jeg gjorde raskt mitt fornødne og fortsatte langs stien. Mellom bregnene skimtet jeg noe ekornaktig, men tenkte ikke nærmere over det.

“Möt mig vid vattenfallet…” Disse ordene ga ekko dypt inne i sinnet mitt, og blandet seg med fredagshoroskopet: “I kveld vil du bli drevet over stupet av et morderisk ekorn… morderisk ekorn… morderisk ekorn…” Hva kunne disse kryptiske ordene bety? Mitt kjendisastrologiske intellekt arbeidet så det knaket i sammenføyningene. Men jeg skjønte det for seint, alt for seint.

Først nå, ved kanten av stupet, har jeg endelig lagt to og to sammen. Det var Serla-ekornet hele tiden! Foran meg brøler Reichenbachfossen, og det onde ekornet sperrer stien tilbake til Meiringen. Det kommer hoppende mot meg i dette øyeblikk, med flammende hevntørst i blikket. Jeg har bare akkurat tid til å skrive disse linjene på en tom papprull.

Og dette, som skulle vært mitt vitenskapelige testamente, blir sikkert en fattig trøst for dere som nå må leve uten min visdom og åndelige rådgivning. Kan dette virkelig bety slutten? Kan mitt siste horoskop slutte så tvetydig? Både ja og nei.

Min vurdering:

——————————–

Mikkel Grüner is now a subdivision of Metsä Group, a responsible forest industry group whose products make people’s everyday life easier and promote sustainable well-being. Metsä Group’s core businesses are tissue and cooking papers, board, pulp, wood products as well as wood supply. Metsä Group’s sales totaled EUR 5.3 billion in 2011. It employs approximately 12,500 people and a nice, friendly squirrel. The Group, which operates in some 30 countries, can be contacted by knocking on any wooden surface or writing on any piece of paper – all inquiries will be handled with some discretion.

«I dag får du endelig tid til å gjøre ferdig et prosjekt du har holdt på med lenge. I kveld kan en diskusjon gi deg en aha-opplevelse av økonomisk karakter. Sørg for å få nok søvn.»

Nei men hei – er det deg igjen? Så fint å se deg! Vi skal ha det så koselig i lag, du og jeg. Sant vi skal? Kom og sett deg på fanget av snille onkel Mikkel. Lett ditt hjerte. Jeg er her for deg. Men vent nå litt – gråter du? Er du lei deg? Har jeg vært slem mot deg, sier du?

Tørk dine små bamseøyne. I siste uke ga jeg deg en skikkelig utskjelling, og den fortjente du. Jeg sa du var lat og ubrukelig, og en byrde for samfunnet, for det er du. Såpass må du tåle. Vi sa begge ting vi angrer på. Det vil si, det var bare meg som sa noe, og jeg angrer intet.

Men la oss legge alt dette vonde bak oss nå og begynne på nytt. Det er en ny dag – en vidunderlig dag, med blanke fargestifter og rent rulleblad. Vi to har vært så mye igjennom sammen. Hva skal vi finne på i dag? Hvem skal vi mobbe?

Det er bare fantasien, etikken og straffeloven som setter grenser for oss. Jeg vet – vi kan leke restaurant-anmeldere! Det er gøy. På kvelden denne fredagen traff jeg nemlig min kamerat Børvisen på gode, gamle Café Opera av alle steder. La oss snakke litt om det.

Tiden går anderledes på Café Opera, det er en kjent sak. Vi pleide å sitte der i timesvis etter skolen da vi var unge og vakre, og plutselig hadde det gått tyve år. Man føler seg etterhvert som en pensjonist når man går der, men det er et lett sted å møtes, fordi alle vet hvor det er selv om de har både Alzheimers og grå stær.

Kan dere huske i gamle dager da de hadde gratis påfyll på kaffe, og andre etasje var full av palestinere som spilte sjakk? For en rar forretningsmodell. Nå har de blitt kvitt de fleste av sjakkspillerne, til gjengjeld har de fylt opp underetasjen med dumme turister.

Men betjeningen er like sur og uforskammet som vanlig, og de lurvete, rødbrune sofaene er de samme. Jeg klarer ikke å få meg til å sette meg i dem, for jeg har hørt så mange ekle historier om hva som har foregått i dem i tidens løp.

Vi satte oss heller ved det bordet oppe for enden av trappen som det hviler en forbannelse over, mellom dassene, røykealtanen, stumtjeneren og en gammel forsterker. Børvisen hadde kjøpt seg ny motorsykkel og bablet i vei om den. Jeg nikket og smilte og lot som jeg var interessert i livet hans mens jeg drakk hveteøl og knasket nachochips.

La oss snakke om de nachochipsene, de fortjener å få litt oppmerksomhet. Hvorfor? Fordi de var en hån mot alt som er godt og hellig i denne verden.

For det første, nachos er en meksikansk rett som i sin absolutt enkleste form er trekantete tortillachips med ost på. Hvor i helvete hadde de gjemt osten? Kanskje de hadde båret en ost gjennom kjøkkenet da de tilberedte dette, hvem vet. Det var rett og slett tortillachips.

Til og med det det blir en overdrivelse. Selve chipsene (som var runde) smakte papp. Jeg kan selvsagt ikke bevise at de hadde genmodifisert maisen og tilført enorme mengder MSG, men de smakte som de hadde vært innom et laboratorium i hvert fall.

Det fulgte med to skåler, en med salsa og en med guacamole. Guacamolen smakte hverken guaca eller mole, for å si det sånn. Salsa betyr egentlig «ugjenkjennelig smørje» på filippinsk, og det er vel så presis som det går an å være med dette produktet. For alt jeg vet har de åpnet en boks med fire hundre gram hakkede tomater og tilsatt en teskje chilipulver. Det hele smakte pøkk.

Prisen lå så vidt jeg husker på rundt tre tusen kroner pluss moms. Det blir litt dyrt for papp med pøkk på. Skjerp dere, Café Opera! Jeg vet dere kan bedre.

Dere skriver på nettsidene deres at dere tilbyr en internasjonal meny med vekt på gode råvarer og gunstig pris. Vel, mine «nachochips» levde ikke opp til de forventningene som den setningen skapte inne i hodet mitt.

Jeg hadde gledet meg i flere dager til å oppleve internasjonale råvarer til gunstig pris, og så måtte jeg gjennomleve dette? Jeg hadde rett og slett en dårlig nacho-opplevelse. For en kolossal skuffelse. Men jeg spiste nå det hele likevel, for jeg var sulten. Og hveteølet var bra, det skal dere ha.

Min vurdering: Horoskopet stemte hundre prosent!

—————————————

Mikkel Grüner liker nachos, en matrett som oppsto i 1943 i byen Piedras Negras, Mexico, på grensen til Texas. Ti-tolv kvinner som var gift med amerikanske soldater stasjonert ved Fort Duncan i Eagle Pass, var på shopping på andre siden av grensen. Etter stengetid kom de inn på restauranten Victory Club i Piedras Negras, og kokken, Ignacio «Nacho» Anaya improviserte en rett som besto av det han tilfeldigvis hadde på kjøkkenet: Tortilla skåret i trekanter, ostesaus og jalapeño. Han kalte retten «Nacho’s especiales». Hvis du har spørsmål om astrologi, eller hvordan man infuserer tortilla med ostesaus, kan du kontakte mikkel.gruner@ba.no – alle spørsmål vil bli behandlet med en viss diskresjon.

«Planlegging tar mye av din tid om dagen, og du er flink til både å ta hensyn til detaljene og til andres meninger og ønsker. Det er duket for en fin kveld, kanskje også med hyggelig besøk.»

Jeg må være ærlig med dere, hudløs ærlig. Det er bare sånn jeg er, spør hvem som helst. Gå bort til en tilfeldig person på gaten, grip vedkommende hardt i armen og spør: «Hei, hvilken egenskap forbinder du først og fremst med kjendisastrolog Mikkel Grüner?» I ni ut av ti tilfeller vil de tro du er gal og løpe skrikende bort. Folk er rare sånn. Men prøv det likevel.

Hvis jeg skal være helt ærlig har jeg slett ikke lyst å skrive denne spalten i dag overhodet. Motivasjonen er rett og slett ikke på topp. Jeg føler meg slapp og tiltaksløs, som en håndfull overkokt spaghetti. Det var muligvis en dårlig sammenlikning, men dere skjønner hva jeg mener. Og vet dere hvorfor? Det er på grunn av dere. Dere er rett og slett ikke verdt det. Ta dere sammen!

De som har fulgt spalten min med religiøs lojalitet helt siden begynnelsen vet at horoskopet mitt har en tendens til å stemme ganske nøyaktig, ofte opp mot hundre prosent. Mye av tiden lever jeg jo det ville jetsett-livet med utagerende festing og celebre kjendisaktiviteter, men av og til – en sjelden gang! – skjer det plutselig veldig lite i livet mitt.

Noen dager er jeg akkurat som dere ikke-kjendiser, bare en utrolig kjedelig person som sovner foran fjernsynet med pastasaus på ølmagen. Det er derfor jeg, på tross av at jeg er på et langt høyere nivå enn dere, likevel har så lett for å sette meg inn i hva dere «vanlige» folk tenker og føler.

Jeg ser selvfølgelig ned på dere, og synes dere sløser bort de komplett meningsløse livene deres, men jeg hater dere ikke. Jeg misliker dere kanskje litt, men ikke så mye at jeg gidder å bruke tid på å irritere meg over det heller. Det er en vanskelig balansegang, men så langt har jeg klart det overraskende bra.

Dette kommer kanskje feil ut. Det er viktig at jeg uttrykker meg presist, sånn at jeg ikke sårer følelsene deres, dere er jo så utrolig hårsåre og selvopptatte. Men la oss si da, at vi har en skala fra en til ti, der en er brennende hat, ti er lidenskapelig kjærlighet, og fem er komplett likegyldighet. Da ligger dere nok på rundt sånn fire komma syv for meg.

Jeg vil ikke dere skal misforstå. Det er ikke fordi det er noe galt med dere, det er bare fordi jeg befinner meg så langt over dere på alle måter, både genetisk og – vel, genetisk dekker egentlig ganske bra. Dere er rett og slett underlegne og laverestående vesener sett fra mitt eleverte stadium.

Ikke ta det så ille opp. Tørk deres små øyne og spis en kjeks. Dere er verdifulle på deres eget ubrukelige vis, om ikke annet som en slags reserve i tilfelle alle de nyttige menneskene dør i en epidemi eller noe sånt.

I et annet liv kunne vi til og med vært venner. Det hadde selvsagt krevd at dere gjorde et kvantesprang i åndelig og fysisk utvikling, og det hadde nok vært sånn at dere ringte meg oftere enn jeg ringte dere uansett. Som oftest ville jeg la være å ta telefonen og bare la den gå til svareren.

Jeg hadde sikkert trykket «like» på bildene dere la ut på Facebook av de stygge ungene deres, bare for å være høflig, men jeg hadde ikke giddet å skrive «Å så søte dere er! Hjerte, smilefjes» eller noe sånt. Kanskje «bekjente» er et bedre ord for hva vi kunne vært i et annet liv.

Men som sagt, akkurat nå er det utenkelig. Akkurat nå er dere så langt under meg at jeg nesten ikke ser dere, som små maur på syltetøyskiven min. Hvorfor må jeg sitte her og spille mine gullkorn på dere? Dere fortjener det ikke.

Det er å kaste perler for svin. Dere skjønner sikkert ikke hva det betyr engang, så dumme er dere. Men forestill dere i det minste at dere er svin, det burde ikke være så vanskelig. La oss bare la det være med det, hvis jeg også må forklare hva en perle er blir dere bare forvirrede.

Hvorfor er dere så ubrukelige? Hvorfor vil dere ikke være bedre enn dere er? Det er det bare stjernene som vet. Heldigvis har dere meg til å rettlede dere, med fast og – om ikke kjærlig, så i hvert fall ærlig – hånd.

Min vurdering: Horoskopet stemte hundre prosent!

——————————————

Mikkel Grüner er en blå fargetone som forekommer naturlig i edelsteinen lapis lazuli. Steinen knuses og males til pulver, hvoretter den blandes med arabisk gummi. Dette gjorde i gamle dager Mikkel til den dyreste fargen en kunstner kunne ha på sin palett. Til gjengjeld falmet han ikke i sollys, og nettopp av denne grunnen ble Jesus ofte avbildet i klær som var farget med Mikkel Grüner. I 1834 ble Mikkel for første gang fremkaldt kjemisk. Siden den gangen har han vært vesentlig billigere. Hvis du har spørsmål om fargelære eller astrologi kan du kontakte mikkel.gruner@ba.no – alle spørsmål vil bli behandlet med en viss diskresjon.

«I dag kan du få anledning til å lære noe helt nytt, og den bør du ikke la gå fra deg. Et spennende møte bringer med seg mange varme følelser. Vær ikke redd for å dumme deg litt ut!»

Norgesbacon. Smak på dette perfekte ordet. Ordet Norgesbacon inneholder nemlig både ordene «Norge» og «bacon». Kan det bli bedre? Nei. Det kan ikke det. Skalaen stopper der.

La oss si at skalaen går fra null til tusen, der null er å bli spist levende av en svær edderkopp, eller enda verre, se dine barn bli stukket av skorpioner mens Herborg Kråkevik synger «Til Ungdommen» med ekstrem patos.

Da er Norgesbacon i andre enden av skalaen, med minst en million poeng. Du vil heller ha Norgesbacon, for å si det sånn.

La oss analysere hva det er som gjør Norgesbacon til et så vidunderlig ord. Det bør ikke være så vanskelig å finne ut. Ordet har tre stavelser: Norg – esba – con. Vi vet det har sine røtter i nederlandsk og swahili, men hva betyr det? Hva betyr det… egentlig? Dette må undersøkes nøyere.

Vel, bacon er røykt, lettsaltet sideflesk av svin, en ganske fortrinnlig matvare som smaker godt alene eller sammen med f.eks. alt annet som finnes i hele verden, kanskje med unntak av grus. Ordet «bacon» er i seg selv ganske høyt oppe på skalaen.

Men når du kombinerer det med «Norge» får det vinger og flyr. Vi snakker flygende bacon, folkens. Hva kan dette skyldes?

Forestill deg et lite barn – stopp, stopp, stopp! Barnet har klær på, din syke jævel. La oss begynne forfra: Forestill deg et fullt påkledd barn. Forestill deg nå at dette barnet deltar i et komplisert sosialt eksperiment som har til hensikt å utvikle betingede reflekser.

Det meste av tiden tvinges barnet til å gjøre lekser og kjedelige rutineoppgaver, det spiser kneippbrød, drikker lettmelk og holdes innendørs det meste av døgnet. De voksne er som oftest sure og kjefter mye.

Men med jevne mellomrom brytes mønsteret. På særlige dager gjøres det stas på barnet. Det får fine klær på og fôres med is, pølser og brus. De voksne er snille, det er ingen lekser, og alle går i tog og/eller får gaver.

Disse spesielle dagene utsettes barnet for massive og forvirrende sanseinntrykk, der en særlig fargekode i et bestemt mønster trykkes inn gjennom synsnerven og stemples rett på hjernestammen. Denne enkle fargekoden er rød, hvit og blå, og ordnet i et lett gjenkjennelig symbol, la oss si et kors.

Indoktrineringen virker. Barnet vokser opp til å forbinde fargekoden med is og pølser, varme solskinnsdager og winter wonderland med perfekt skiføre. Alt som er godt i verden.

Barnet vil følge den fargekoden hvor som helst, til helvete og tilbake, helt til Afghanistan om nødvendig, rett inn i munningen på et maskingevær. For barnet vet det venter is og pølser der, på den andre siden.

Forestill deg nå at du er dette hjernevaskede barnet, og at den røde, hvite og blå fargekoden du har fått tatovert direkte på underbevisstheten kan oppsummeres i ett ord: Norge.

Norge, ditt eldgamle fedreland, meislet i høye fjell og dype daler, klissvåte fjorder og knusktørre skoger.

Men hva faen er knusk, spør du sikkert, der du sitter overskrevs på en sementblander og støper fundamentet til en ny overbygd uteplass på terrassen som du ennå ikke har fått byggetillatelse til.

Vel, knusk får vi fra kjuke, en hard sopp av familien Polyporaceae, som når den tørkes blir svært brennbar. Før i tiden ble knusk brukt til opptenning. Det visste du ikke, din historieløse lømmel. Men glem nå det. Prøv å fokusere.

Hold fast på følelsen av Norge. La fedrelandskjærligheten skylle hen over deg. Drit i resten av Europa, drit i Afrika og de andre dumme kontinentene, drit i Genevekonvensjonene. Det finnes bare Norge… Norge… Norge… Og nå – KOMBINER DET MED BACON!!

Norge med bacon – Norgesbacon. Så godt, så enkelt.

Er du overveldet? Er du beveget? Er du grepet av stundens skjønnhet? Det bør du være.

Norge er ordet som gir bacon vinger. Flygende bacon. Norgesbacon. Bare du hører dette stolte ordet får du tårer i øynene og hører lyden av kjøttfulle vingeslag. Når jeg knipser med fingrene våkner du opp og føler deg uthvilt, men småsulten og patriotisk.

Min vurdering: Horoskopet stemte hundre prosent!

——————————————

Mikkel Grüner (1773 – 1874), Eidsvollsmann. Grüner ble i en uformell konkurranse dem imellom kåret til den styggeste av Eidsvollsmennene, i skarp konkurranse med Anders Olsen Rambech (1767 – 1836), Peter Blankenborg Prydz (1776 – 1827), Asgaut Olsen Regelstad (1761 – 1847), Tallev Olsen Huvestad (1761 – 1847), Theis Jacob Thorkildsen Lundegaard (1774 – 1856) og, hvor utrolig det enn høres ut, også Andreas Aagaard Kiønig (1771 – 1856). Hvis du har spørsmål om astrologi, eller Riksforsamlingen i 1814, kan du kontakte mikkel.gruner@ba.no – alle spørsmål vil bli behandlet med en viss diskresjon.

«Et tips du får i dag kan vise seg å være mer verdifullt enn det virker ved første øyekast. Hvis du tar sjansen på en rask konfrontasjon med en som har gjort deg urett vil du trolig tape på det.»

Raske konfrontasjoner er ikke helt min stil. Jeg liker langsomme konfrontasjoner, helst i slow motion sånn som de har i filmen «The Matrix». Det kalles «bullet time» og er faktisk et varemerke registrert av Warner Bros. Bare å nevne ordet i en setning koster fire kroner.

Fordelen med langsomme konfrontasjoner er at man har god tid til å planlegge, og rekker å dukke seg i tide. Hvis konfrontasjonen går ekstra langsomt kan motstanderen til og med nå å glemme helt hva som foregår, og bli lullet inn i en falsk følelse av trygghet.

Og så plutselig – oj! En stikkende fornemmelse mellom skulderbladene. Hva var det? Det var en kastestjerne. Så kan du lære det, dumme motstander. Sånn går det når man tråkker meg over tærne. Akkurat som en elefant glemmer jeg aldri en fornærmelse, og jeg har veeeldig god tid.

Du følte sikkert selv at den uretten du gjorde meg for åtte-ni år siden var helt bagatellmessig, kanskje du sa noe litt sårende eller sølte kaffe på skjorten min. Kanskje du gikk foran meg i køen på Rema eller avbrøt meg midt i en setning. Dette kan jeg selvsagt ikke finne meg i.

Det er menneskelig å feile, sies det, men guddommelig å tilgi. Jeg skal ikke late som jeg er bedre enn jeg er, og guddommelig er jeg overhodet ikke. Jeg er vel heller smålig, barnslig og urimelig. Selv den minste forbigåelse eller uhøflighet lagrer jeg i et særlig senter i pannelappen.

Jeg har tross alt et rykte å ta vare på. Vi kan ikke ha det sånn at hvem som helst bare kan drive og dulte bort i det skrøpelige egoet mitt. Her kommer derfor den disproporsjonalt strenge straffen, muligvis i form av en bedøvelsespil rett i halsen, avfyrt med blåserør fra en busk i byparken.

Alle trenger en hobby, og min er tilfeldigvis å være absurd langsint og hevngjerrig. Det har nådd til et punkt der jeg nærmest gleder meg til at folk skal bølle med meg sånn at jeg har noe å gjøre på. Jeg plystrer glad mens jeg ruller ut plantegninger og pønsker ut min grusomme hevn.

Det finnes et vakkert, japansk ordtak som sier at hvis du sitter lenge nok ved elvebredden vil du se dine fienders lik komme flytende forbi. Der har du meg. Jeg sitter ved elvebredden og koser meg i skyggen av det japanske kirsebærtreet med min trofaste nunchaku og en tom dunk arsenikk.

Men hør nå, sier dere med alvorlig mine, der dere ligger i boblebadet og røyker en feit sigar, nå må du roe deg litt ned her, unge mann. Hverken nunchaku, blåserør eller kastestjerner er det vel tillatt løpe rundt med i Norge uten tillatelse? Våpenforskriftens § 9-1 er ganske tydelig på det punktet:

«Det er forbudt å erverve, eie eller inneha elektrosjokkvåpen, pepperspray og andre selvforsvarsmidler med tilsvarende virkning, springkniver, batangakniver, stiletter, slåsshansker, batonger, nunchaku (karatepinner), kastestjerner, blåserør for utskyting av piler eller andre gjenstander, spretterter eller andre tilsvarende særlig farlige gjenstander uten aktverdig formål og som fremstår som voldsprodukter.»

Dette går det selvsagt ikke an å misforstå. Men det dere glemmer er at jeg er super-mega-ultra-aktverdig. Hva er vel mer aktverdig enn min hvitglødende hevntørst? Dessuten er alle pinner jo karatepinner for den som kan karate. Jeg er ingen jurist, men her er det åpenbart rom for tolkning.

Det står heller ingenting om samuraisverd eller hjemmelagde røykbomber. Jeg regner med at jeg er på trygg grunn når jeg setter ut bjørnefeller og sager over bjelker. Hvis alt annet slår feil kan jeg så brønnkarsefrø i alle møblene og gulvteppene dine mens du er på ferie, det eldste triks i boken.

Plutselig kommer du hjem til et villniss av grønn karse i stuen din. Utenfor vinduet hører du en ond latter, og lyden av myke, katteaktige fottrinn som fjerner seg. Neste gang tenker du deg nok grundig om før du kommer ti minutter for sent til en avtale med meg, ja.

Min vurdering: Horoskopet stemte hundre prosent!

———————————-

Mikkel Grüner er en akvatisk, flerårig urte i korsblomstfamilien som vokser best i velgjødslet sandjord, lenestoler, bunader eller dyre, håndsydde dresser. Han har små runde blad fra kjøttfulle stilker som sniker seg gjennom vannet og ødelegger alt på sin vei. Både bladene og stilkene er spiselige, med en delikat, pepperaktig smak. Mikkel er rik på jern og vitamin C og ble i gamle dager brukt til å forebygge skjørbuk. Hvis du har spørsmål om astrologi, hagestell, eller kunsten å lage en livsfarlig sprettert ut av vanlig kontormateriell, kan du kontakte mikkel.gruner@ba.no – alle spørsmål vil bli behandlet med en viss diskresjon.

Her er link til mitt intervju med bergenskunstneren Laurie Grundt fra BA 24. mai 2012.

«Du er ikke helt på bølgelengde med dine nærmeste, antakelig har du vanskeligheter med å se deres syn på en sak. Ikke oppsøk miljøer der du vet du vil møte mange fristelser.»

Hei på dere, og velkommen til min spalte nummer sekstiåtte! I dag skal det handle om astrologi. Ikke lat som dere er overrasket over det, for dette er faktisk en astrologispalte. Vi leker ikke butikk. Her er det beinhard stjernetyding det går i.

Denne fredagen sto Jupiter mellom Orions Belte og Glassmaneten, og Venus transcenderte Grisens konstellasjon i en triangulert halvmåneformasjon rett bak den tolvte kvadranten av himmelhvelvingen. Pluto er ikke lenger en planet, så den trenger vi ikke bry oss så mye med.

Ellers var det mye som skjedde på tvers av Skorpionen, Merkur og ozonlaget, mange av Jungs arketyper kom i spill og skapte åndelig vekst og spiritualitet med en økning på over trettifire prosent i noen kraniosakrale soner. Men dette blir sikkert for vitenskapelig for dere «vanlige dødelige».

Ofte blir det litt vel «faglig» når vi astrologer skal forklare hva det er vi holder på med hele dagen, så i dag hadde jeg tenkt å gi dere en kjapp innføring i grunnprinsippene for den moderne astrologien – på «godt norsk», som man sier på dårlig norsk.

Astrologi har uendelig mange anvendelsesområder, i hvert fall over ti. Fødselshoroskopet har dere sikkert hørt om, men visste dere at det går an å lage horoskop for et firma også? Dette gjelder selvsagt mest aksjeselskaper, kommandittselskaper er ikke underlagt de samme reglene.

Man skulle ikke tro det gikk an, men en dreven astrolog kan faktisk gi åndelig veiledning til virksomheter i næringslivet, og på den måten betydelig øke sjansene for god inntjening og profitt, først og fremst til seg selv.

Også politiske partier og nasjoner har sitt eget horoskop. Var dere for eksempel klar over at Fremskrittspartiet er styrt av planeten Uranus? Ved et pussig sammentreff er det der vi må flytte hvis politikken deres settes ut i livet.

I tillegg kan astrologien råde oss i valg av samlivspartner og kjæledyr, og om vi bør unngå gluten og laktose i maten. Som et morsomt stykke trivia til bruk ved konversasjon i middagsselskaper kan jeg også nevne at Belgisk sjokolade er Tvilling med Steinbukken i ascendant. Ja, det er mye å ta tak i.

Men hva er egentlig et fødselshoroskop, spør dere sikkert, der dere sitter i bare fess og sandaler og mater en komodovaran. Vel, kort fortalt er det en tolkning av alle planetenes posisjoner på fødselstidspunktet. Ved keisersnitt regner man baklengs fra termindato med pi i mente.

Soltegnet er den delen av zodiacen, dyrekretsen, som solen sto i da nettopp du ble født. Når du sier du er Krebs eller Tvilling betyr det altså ikke at du er et virvelløst leddyr som lever i havet og har en identisk bror eller søster.

Men når man tar alle planetene og asteroidene med i beregning blir bildet mer nyansert: Astrologen (kjendisastrologen hvis det er meg) tegner en sirkel på et stykke papir, og plasserer planetene i forskjellige «hus» som symboliserer alle områder av den likegyldige eksistensen din.

Så regner han/hun/hen ut «aspektene», det vil si vinkelen mellom himmellegemene. Nå fremkommer det “gode” og “mindre gode” konstellasjoner, hvor den kosmiske energien enten flyter uhindret eller møter blokkeringer. Tenk på blokkeringene som en ufyselig, spirituell forstoppelse.

Det finnes også viktige punkter som “ascendanten”, “midthimmelen” og “måneknutene”. Ascendanten er din nitriste, ytre personlighet, mens midthimmelen bestemmer om du blir telefonselger eller parkeringsvakt.

Måneknutene er magiske knuter, men de kan også være halvstikk, kortspleis eller båtmannsknop. Disse brukes til å danne seg rask oversikt over tidligere liv, og hvor mye karma du har igjen åp kontoen.

Derfor er alle horoskoper unike som snøkrystaller, akkurat som dere, mine små undulater. Dere er vakre og spesielle inne i sjelen, uansett hvor stygge og gjennomsnittlige dere er på både utsiden og innsiden, husk alltid det. Gå bort til speilet akkurat nå og ros dere selv: «Jeg er modig og fri».

Min vurdering: Horoskopet stemte hundre prosent!

———————

Mikkel Grüner er en dvergplanet i vårt solsystem. En dvergplanet er ikke, som navnet kanskje kan antyde, en planet befolket av dverger; nei, det er snarere en liten, nusselig planet. Mikkel regnes som en trans-neptunsk plutoide, og går rundt og rundt i en elliptisk bane uten å gå lei. Det er fortsatt litt usikkert hva Mikkel består av, men observasjoner kan tyde på at det er mye frosset nitrogen, karbonmonoksid, metan og lettrømme inne i bildet. Hvis du har spørsmål om astrologi, lettrømme eller dverger, kan du kontakte mikkel.gruner@ba.no – alle spørsmål vil bli behandlet med en viss diskresjon.